Flere steder på Jærens kyst var strendene og jordene innenfor utsatt for sandflukt, og til tider dekket av flyvesand. Dette har ført til at fornminnet til tider har vært helt eller delvis skjult. Samtidig har det også
vært utsatt for erosjon og forandring.
Amtmann Bendix Christian de Fine skrev den første beskrivelsen av denne steinsirkelen i sin beskrivelse av Stavanger Amt i 1745:
"På et slett plan ovenfor Sola-stranden står meget
ordentlig i en akkurat sirkel omtrent 102 alen i omkrets (64m) oppreist 24 grå steiner, som små bauta-steiner, hvor i mellom hver av de høye steiner ligger "circul-viis" i kjederad, noen med særdeles flid samlede hvite runde stener,
så store som måtelige "stykke-kuler", og midt ute i sirkelen kan man se en firkantet opplagt flat grå stein, som et Bord, og tvende store hvite steiner "hos sidde på". Likeledes "ovenmeldte" slags hvite steiner i 8 like rader fra de
8 omkringstående stener, "viissende alle like til Sten-borde".
Da senere observasjoner fraviker fra de Fines beskrivelse, så har en tolket at han ikke har vært nøyaktig nok.
I 1860-årene skrev Nicolay Nicolaysen
at det ikke var mulig å gjenfinne stedet, da han skrev om "Norske Fornlevninger" i Stavangers Amt.
Han skriver bl.a:
"Omtrent en halv fjerding fra Solegårdene og omtrent midt imellom disse og den søndenforliggende gård
Reke, er der et visstnok med urette kalt Thingsted, som dog siden omtrent 1790 har vært alldeles skjult av flyvesand, slik at ikke engang dens plass kan påvises. Det kjennes kun av de Finnes beskrivelse fra 1745, iflg hvilken besto av en krets,
omtrent 34 alen i tverrmål, med en oppreist firkantet sten i midten og 24 lignende stener omkring".
I over 250 år har denne steinsirkelen forundret arkeologer, historikere og lokal-befolkning.
Steinsirkelen besto opprinnelig av 24
reiste steiner i en sirkel med en stor flat firkantet stein, et slags bord eller alter i midten. Mellom de reiste steinene og alteret var det rekker av mindre steiner, så 8 eiker fra et sentrum. På den ene siden av alteret i midten var det to hvite
steiner. Anlegget var mellom 20 og 22.5m i diameter.
Denne typen av steinsirkler er sjeldne, og Domsteinane på Sola er trolig en av de aller mest særpregete steinsirklene vi kjenner i Norden. Som regel tolkes steinsirkler som gravminner
eller hellige steder. Det er funnet graver i flere slike steinsirkler, men disse kan være anlagt senere.
Lokalt har steinsirkelen blitt knyttet til Erling Skjalgsson, som hans tingsted, og en rekke sagn og mytiske fortellinger er knyttet til steinsirkelen.
Trolig er steinsirkelen eldre, muligens fra eldre jernalder.
I nov. 2008 ble Domsteinane gjenåpnet.
I nærheten av alteret har det tidligere blitt funnet to hvite kvarts-blokker. Rundt alteret var det en ring av mindre runde steiner.
Skandinaviske stein-ringer blir oftest assosiert med begravelser, men det er aldri funnet noen graver i denne steinsirkelen, men det antydes at mulige rituelle ting har blitt utført her i eldre jernalder.
Opp til 1800-tallet, så var
steinsirkelen dekket av sand, og opp igjennom årene så ble mange av steinene tatt vekk for å bli brukt i trapper, bygge-konstruksjoner eller hage-møbler, til flere av gårdene omkring i området . Det var bare litt igjen
i begynnelsen av 1900-tallet.
I 2008 ble steinene funnet igjen og satt tilbake i deres originale posisjon ut i fra gamle beskrivelser. I dag står den der i sin originale fasong.
SÅ, HVA SLAGS HENSIKT HADDE DENNE STEIN-SIRKELEN? KANSKJE
ET SOL-ALTER?
Ta deg en tur dit og sitt og mediter en stund. Jeg vil gjerne høre fra folk som evt. fornemmer noe om dette gamle, spennende stedet!