MARIAM MAGDALENA OG JESHUA`S HISTORIE
(Det meste av det som står skrevet i det følgende er opplysninger gitt i boken av Lars Muhl om Maria Magdalene, ISBN:978-87-595-2386-5. Denne boken har gjort et sterkt inntrykk på meg, og derfor ønsker jeg å formidle noe av denne historien til andre. Denne boken ble gitt meg til låns like etter at jeg hadde mottatt en kanalisering til meg fra selve Maria Magdalene, og jeg føler at jeg har en sterk kontakt til henne.
I april legger jeg ut på en reise i Syd - Frankrike i hennes fotspor.)
Mariam var 12 år gammel første gang hun så den mannen hennes foreldre hadde lovet henne bort til. Jeshua var da 18 år gammel. Og disse to skulle nå forloves.
Hele nasjonen hadde forhåpninger til denne begivenheten, som en gang for alle skulle heale et gammelt sår, samle det istykkerrevne folk og atter gjøre Israel til et selvstendig rike utenfor Rom`s tyranni.
Og alt dette var avhengig av foreningen mellom Benjamin`s og Judah`s stammer.
Begge slekter anså den kommende forening som fullbyrdelsen av de eldste profetier.
De forventningene som knyttet seg til dette, hadde rot helt tilbake til Abraham. Det var ikke snakk om et viktig politisk bryllup, dette var en religiøs sammensmeltning av YHVE selv.
De to familiepatriarker sto i midten av salen, og de to utvekslet de tradisjonelle hilsener og ga hverandre hånden på den kommende pakt.
Kimen til Israels forening, til Israels frihet var lagt – Israel – Herrens utvalgte folk.
Litt senere opplever Miriam å ha et syn hvor hun ser at hennes foreldre blir drept.
Miriams søstre het Martha og Mari og broren het Lazarus.
En skikkelse i form av en eldre kvinne med langt hvitt hår viser seg for Mariam og sier at det som skal skje med foreldrene må skje! Det er ingenting hun kan gjøre for å forhindre det.
En stund senere kommer Lazarus med dødsbudskapet. Som familiens nye overhode hadde han fått de triste nyhetene overbrakt av to overlevende soldater fra farens livvakt.
Så forteller Lazarus til Miriam at hennes forlovede er utsett til å spille en særskilt rolle. Han forteller at Jeshua har reist bort, først skulle han til Persia og studere østens tradisjoner, senere østover.
Han forteller også at det blant Essenerne ventes det at en stor mester skal trede frem, den lenge ventede Messias. Din forlovede har en stor rolle i denne forbindelse, forteller han. Han er kanskje den store mesters høyre hånd, og i følge hans kilder, så er Jeshua utsett til å være yppersteprest i den nye ordenen, som igjen vil gjøre Israel til en fri nasjon. Men selv en yppersteprest må ha en kone.
Mariam svarer ved å spørre om det betyr at dette bare er en ekteskapskontrakt som kun skal kunne legalisere Jeshua`s virke. Et dekke, slik at han da vil være i stand til å kunne vinne folkets tillitt.
Lazarus sier at ingen vet hvor lenge hans forberedelser vil vare. Ingen vet når Jeshua vil vende tilbake, og så sier han at det er best at Mariam reiser til DE HVITKLEDTE i Isis – tempelet i Heliopolis for å motta undervisning der. Der vil man vite hvordan de skal forberede henne til hennes virke/oppgave.
MEN HVEM ER SÅ DE HVITKLEDTE?
Fra deres midte utsprang Broderskapets samfunn. Det var De Hvitkledte som grunnla Essenernes leveregler. De er også stjernetydere, profeter og helbredere. De var en slags terapeuter, som kun få kjenner betydningen av. Han, din forlovede, har blitt oppdratt hos Broderskapet på Carmelbjerget.
Og så forteller Lazarus at også hun er utvalgt, på samme måte som hennes forlovede, og at det nå er på tide at hun må ta sin skjebne på seg.
Litt om betydningen av navnet Maria Magdalene:
MARIAM MAGDAL = arameisk for Maria Magdalene
Mariam betyr GUDS GLEDE, FREDENS ÅND, PRINSESSE.
Magdal betyr vakttårn.
I Melchis Bok fra Det Gamle Testamentet kjennes uttrykket Magdal – eder = DEN OPPHØYDE, FLOKKENS BESKYTTER, DEN SOM RAGER OPP OG VÅKER OVER ANDRE.
Altså, en form for en royal person, som er et ledende og beskyttende lys for sine undersåtter. Alt i alt kunne navnet MARIAM MAGDALENE bety DEN OPPHØYDE FREDS ÅND.
Det er ikke mye vi får vite om henne i Den Nye Testamentet. Hun dukker opp ved navns nevnelse en håndfull ganger, og mye tyder på at hun og Mariam av Bethania var en og samme person.
I så fall, er hun søsteren til Martha, Mari og Lazarus, han som Yeshua (Jesus) etter sigende helbredet og vakte opp fra de døde.
I Lukas – evangeliet hentydes det til «en synder», en kvinne som angivelig skulle være prostituert, og som på det tidspunktet salver Yeshua under dennes besøk hos fariseeren Simon.
Også denne kvinnen har mange antatt var Maria Magdalene.
Identiteten som prostituert ble endelig fastslått av Pave Gregor 1 i år 591.
Han erklærte at den unavngivelige kvinnen i Lukas – evangeliet og Mariam Magdalene er en og samme kvinne, og at enhver rettroende burde betrakte henne som «den prostituerte som ble omvendt og frelst etter at Yeshua hadde utdrevet 7 onde ånder fra henne».
Ser man på det greske ordet HARMATOLOS, som Pave Gregor henviste til da han betegnet Mariam som prostituert, så kan dette oversettes på flere måter.
Sett ut i fra et jødisk perspektiv, kunne det bety EN SOM HAR FORBRUDT SEG MOT LOVEN. Det kunne også hentyde til en som ikke har betalt sin rettmessige skatt.
Det greske ordet for lettlevd kvinne, PORIN, som brukes et annet sted i Lukas – evangeliet, er ikke det samme ordet som er brukt i forbindelse med den syndefulle kvinne som tørker sine tårer av Yeshuas føtter med sitt hår.
DET ER ALTSÅ IKKE NOE I DET NYE TESTAMENTET SOM TYDER PÅ AT MARIAM MAGDALENE SKULLE HA VÆRT PROSTITUERT.
I Markus – evangeliet fortelles det om en annen gang at Mariam salver Yeshua, og han sier til henne: «Sannelig sier jeg til dere, at hvor som helst i verden dette evangeliet predikeres, skal det hun her har gjort, fortelles til minne om henne».
DET SER DESSVERRE IKKE UT TIL AT MAN HAR VILLET ETTERKOMME DETTE ØNSKE I SÆRLIG MANGE KRISTNE MENIGHETER.
Vi får også vite at Yeshua utdrev 7 demoner eller onde ånder ut av Henne. Pave Gregory mente at det var snakk om de 7 dødssynder.
Ser vi på noen av de gnostiske og apokryfe skrifter, NAG HAMMADI SKRIFTENE og PISTIS SOPHIA, som kanskje var blant de skriftene som Konstantin den Store og biskopene ved det 1. kirkeconsil i år 325 fastslo var kjetteriske, utfolder det seg en helt annen historie.
DET VAR VED DENNE LEILIGHETEN AT MAN STADFESTET AT «DEN RETTE TRO» SKULLE BASERES PÅ DE SKRIFTENE VI I DAG KJENNER SOM DET NYE TESTAMENTET.
Videre ble det i samme forbindelse tatt skritt til å foreta de korreksjoner i tekstene, og som den nåtidige forskning , langt om lenge, nå HAR FASTSLÅTT VIRKELIG ER KORREKSJONER.
ALLE ANDRE URKRISTNE KILDER BLE FORDØMT AV DETTE CONSILET I ÅR 325.
DET SER ALTSÅ UT TIL AT MYE AV DEN KRISTENDOM SOM I DAG UTØVES I KIRKEN, PÅ EN DEL OMRÅDER, ER LANGT FRA DEN LÆRE SOM JESHUA UTBREDTE FOR OVER 2000 ÅR SIDEN.
I Maria – evangeliet får vi vite at Mariam var benådet med visjoner og innsikt, i langt høyere grad enn Peter. Det er henne som belærer og trøster de andre disiplene.
I DIALOG MED FRELSEREN , prises hun ikke bare som synsk, men som den apostel som overgår alle andre. Hun var kvinnen «som kjente altet».
I FILLIPS – EVANGELIET sies det at hun var Yeshua`s livsledsager.
«Frelserens ledsager er Mariam Magdalene. Han elsket henne høyere enn alle disiplene og kysset henne ofte på munnen».
Et annet sted fortelles det: Det var tre som alltid vandret med Herren; hans mor, hans søster og Magdalene, den som ble kalt hans livsledsager. Hans mor, hans søster og hans livsledsager het alle Mariam.
I PISTES SOPHIA sier Jeshua: «Der hvor jeg er vil mine 12 disipler være, men Mariam Magdalene og Yohannan (Johannes), Jomfruen er over alle mine disipler og over alle mennesker som skal motta det uutsigelige mysterium. Og de vil være til høyre og til venstre for meg. Og jeg er dem, og de er meg».
Videre sier Jesus: "Mariam, du velsignede, hvem jeg vil innføre i de høyeste mysterier, tal blot, for du er den, hvis hjerte er tettere på himmelen enn alle dine brødres".
Fra DE 12 HELLIGES EVANGELIUM:
Kapt.66, vers 7: "Sådan er det med Den Ene, Fader - Moderen, i hvem der hverken er mann eller kvinne og dog rommer dem begge; og hver enkelt av dem er trefoldig og alle er Ett i den skjulte enhet."
Vers 8: "Det skal dere ikke forundres over, for sånn som det er ovenfor, sånn er det også nedenfor; og som det er nedenfor, sånn er det også ovenfor; og det, som er på jorden, er således, fordi det er sånn i himmelen."
Vers 9: "Igjen sier jeg dere: Jeg og min Brud er ett, liksom Mariam Magdalene, hvem jeg har valgt og helliget til meg selv som et forbilde, er ett med meg.
"Jeg og Bruden er ett" og "Mariam Magdelene, hvem jeg har valgt som mitt forbilde".
Disse utsagn talte deres eget helt klare språk.
Det øvrige kunne ha vært tatt direkte ut av Thomas - evangeliet, men De Tolv Helliges Evangelium ble oversatt og utgitt 55 år før Thomas - evangeliet dukket opp av Egyptens sand!
Mariam møter på sin reise til De Hvitkledte, Helene fra Tyrus, og ved å lytte til hennes ord, ord som hun syntes kunne stamme fra himmelen, ble hun sterkt grepet.
Hos De Hvitkledte blir hun fortalt at hennes bror, Lazarus, hadde blitt opptatt i deres orden og at han var novise i Broderskapet, og at han var utsett til å ivareta et viktig anliggende.
Her spør Miriam om de vet hvem JESHUA BEN YOASAPH ER, men det vet de ikke.
Heliopolis var en drøm i hvit marmor og lysende sandsten med stort anlagte, brede alleer og templer av enhver tenkelig art. Hele byen synes å være bygget omkring en eneste bygning, målet for Miriams reise, det gigantiske Isis - tempelet i byens midte. Det var i dette tempelet, Moses i sin tid fungerte som yppersteprest, og det var derfra han brøt opp da han skulle føre jødene til Det Hellige Land.
Miriam er med på et innledende rituale som varte i en måned - ritualer som var nødvendige for å slette hennes erindringer om hennes hittidige liv.
ATUKA er yppersteprest her og Osiri`s stedfortreder i tempelet, og hun blir fortalt av sin hjelper, Ani, at denne Atuka har store forventninger til henne. Det er han som skal gi henne innvielse hvis hun klarer å komme så langt.
I noe som kalles 1. hall; Det guddommelige sinns første sfære: Materien. Det guddommelige sinn er uten begynnelse og uten ende. Denne forgjengelige verden er bare en av de guddommelige sinns mange forestillinger.
Prinsipp/kunnskap/visdom om ENERGI, KRAFT, MATERIE.
Så blir alt hår på hennes kropp fjernet og hun får massasje med eteriske oljer, og så blir hun ført til Oksens Hall. Der finnes en Brudeseng og en Yngling, og det er Atuka som innfører henne i elskov, og det blir benyttet en Trolldomsdrikk.
Atuka var kjent for å misbruke kvinnene i Isis - tempelet.
Siden rir de nordpå.
Aleksandria er visdommens og vitenskapens høyborg.
TERAPEUTERNES SAMFUNN
Salome forteller henne at Broderskapet er mange ting. Det finnes flere avdelinger. En del av dem er ikke i forbindelse med de krefter de i all ydmykhet ynder å skryte av. Vi arbeider sammen med en liten gruppe som er underlagt Essenerne på Carmelbjerget, forteller hun, men arbeidet har blitt vanskeliggjort i den senere tid.
Broderskapets doktriner er eldgamle. Patriarkene brakte i all hemmelighet den nedskrevne lov med seg fra Babylon, dengang folket ble løslatt av fangenskapet.
Det ble senere et oppgjør, hvor den gruppe skriftlærde og lærde som forsøkte å danne et nytt åndelig grunnlag for gjenreisingen av nasjonen, ble uenig, og det ble to grupperinger.
Farisserne og sadduæerne dannet den regjerende maktenhet, mens en tredje gruppe, Essenerne, trakk seg og forsvant ut i periferien hvor de videreførte den opprinnelige lære om det enkle liv.
Denne gruppen slo seg ned på Carmelbjerget, hvor den har holdt til siden.
Grunnleggende for alle grupperinger er at de har basert deres lære på ENOCH, ESAJAS, HOSEAS, MIKA og NAHUM - tradisjonen.
DE HVITKLEDTE = DE SOM ER IKLEDT TEPPER
Miriam lærte om livssyklusene og kosmos`s innflytelse på mennesket, og hun lærte mye om urter. Røllik, jernurt hører sammen med salvie, rosmarin, kamille, løvefot - de eldste kvinneurter man kjenner.
I tempelet ble følgende bønn brukt:
HIMMELSKE DRONNING
IGJENNOM HVEM ALT LYS SKINNER.
ELSKEDE I DET HØYESTE OG PÅ JORDEN,
TIARA - KRONET ER DU
DEN HØYESTES SANNE PRESTINNE,
MIN FRUE, DU ER VOKTERSKEN
AV DEN HEMMELIGE LÆRE.
I DIN HÅND HOLDER DU DE SYV POTENSIALER:
I DEN BÆRER DU LIVETS INNERSTE KRAFT,
DU HAR SAMLET ALLE TILVÆRELSENS MULIGHETER
OG BÆRER DEM SOM ET SMYKKE PÅ DITT BRYST.
VI TAKKER DEG, FORDI DU LAR OSS FÅ DEL I
DIN RIKDOM.
AMEN
Innimellom alt dette, så forsvant Miriam allikevel langt vekk i vemod og melankoli, men Salome så henne og forsto at disse faser var uunngåelige.
Hun husket sin egen kamp, som til stadighet hadde utspilt seg på de indre plan mens hun ble utdannet. Kampen mellom det jordiske og det himmelske.
Sorg og savn er ikke bare noe vi skal igjennom, det er også noe som skal igjennom oss, sa Salome en dag hvor Miriam synes mer nedslått enn normalt.
Tanker er på reise i kosmos. Innimellom passerer de gjennom oss. Ikke for å ødelegge oss, men for å bli forvandlet. Vi må bare ikke identifisere oss med de kosmiske tilstandene som oppstår under forvandlingen.
Mariam blir plassert alene i en hule ute i villmarken i 40 dager. En dyp renselse skal skje. Hun hengir seg til øvelser og bønner og studerer Terapeuternes hellige tekstruller.
Metatron kommer til henne og sier:
"Jeg er Metatron, Paktens engel. Dette er Kongedømmet og Beherskelsen. Dette er harmonien i slutningen, og derfor er harmonien i en ny begynnelse.
Adonai, adonai, jeg legger meg for dine føtter.
Du dronning, SHEKINAH - EVA, den første kvinne.
På denne dag erkjenner du instinktene - på denne din dag forvandler du dem. Selvdisiplinens vei venter deg. På den skal du gjenvinne din sanne selvrespekt. Stift fred med livets uunngåelige ensomhet. Aksepter din skjebne, som ber deg om å vandre i tillitt."
Miriam tar for seg det arameiske Fader Vår:
HIMMELSKE OPPHAV
Dette opphav er en kraft hvor begge poler er tilstede.
Den er både fader og moder, og allikevel ingen av delene.
Bruken av hankjønnsbenevnelsen betyr ikke at man kun hyller den ene av polene. I virkeligheten finnes det kun et kjønn, og det maskuline og feminine utgjør bare sitt ytterpunkt av dette kjønn.
DU SOM ER OVERALT
Allting er gjennomstrømmet av Den Hellige Ånd - muligheten for livets manifestasjon. Dette er grunnvollen, alt vender tilbake til det stedet hvorfra det er utgått. Her står solen opp, her går den ned.
HELLIGET VÆRE DITT NAVN
Se klarheten og storheten i alt det skapte. Alt blir levendegjort ved navnet. Alt blir til ved erkjennelsens kraft.
KOMME DITT RIKE
Med disse ord virkeliggjør du din bønns høyeste ønske.
Dette er seieren over jeg`et, som ønsker å gå sine egne veier.
Du må gå dødens og gjenfødselens vei.
Dette er den store forvandling.
SKJE DIN VILJE, HER OG NÅ I ALL EVIGHET
Dette er mildhetens og skjønnhetens sanne utspring.
Dette er arnen for liv og død, det aktive moralske og etiske i verden.
FYLL OSS MED DIN NÅDES KRAFT
Mennesket blir ikke alltid gitt det de ønsker seg, men de får alltid det de har bruk for. Dette er rettferdighetens gylne vei. Ens skjebne avhenger av, hva man selv legger på vekten. Å overgi seg til denne vei krever styrke.
For ved enden av den, venter nåden, kjærligheten og barmhjertigheten.
LØS OSS AV DE BÅND SOM VI BINDER HVERANDRE MED
La ikke mere mitt egenkjærlige sinn begrense min oppfattelse av dette liv. Trekk slørene tilside, og la meg se sannheten, slik som den er. Først da forstår jeg mitt virkelige Selv og ditt rike, hvori alt levende deler Din Hellige Ånd. Led meg langs kjærlighetens vei, den sanne, følelsens vei.
GI MEG STYRKE TIL Å VÆRE ETT MED DEG
Dette utsagn er et uttrykk for Visdommen, Opphavets første tanke, som nå ønsker å gjenforene seg med sitt guddommelige opphav.
Som det er foroven, la det være likeså forneden.
KETHER - det åpne øye gjennomlyser alt.
Kraften skifter identitet til EIN SOF.
I dette øyeblikket innså Mariam, at dette vesens annen halvdel, EVA, SHIVA, SHEKINAH, HOKMAH, BARBELO, ISHTAR, ISIS, SOPHIA, stille var i ferd med å spire frem i henne.
Igjennom rommet hørtes kun en lyd: AMEN
Da Salome kom for å hente henne, så hun Miriam svevende ca. 20 cm over jorden i den blå luften, inderliggjort i ordløs bønn.
Over dem lød en stemme:
"DETTE ER MIN DATTER, I HVEM JEG HAR VELBEHAG. I DAG HAR HUN FÅTT NAVNET MAGDALENE, DEN OPPHØYDE FREDS ÅND. I HENNES SKIKKELSE ER JEG KOMMET TIL VERDEN. VED HENNES KRAFT VIL MENNESKE FORSTÅ SIN BESTEMMELSE. IGJENNOM HENNE VIL MENNESKEHETEN ATTER FINNE FRED."
Broderskapet hadde sendt en ung aspirant, Lamu, og han rakte Miriam en skriftrull.
Ordene fra Torahens Første Bok var som en nøkkel til en nesten glemt dør i Mariams hjerte: "SØLVBEGERET SKAL FINNES I BENJAMINS STAMME".
Nøkkelsen gled inn i låsen uten motstand. Døren sprang opp, og hun visste, at tiden var inne for å innfri den pakt hennes foreldre hadde inngått på hennes vegne for lenge siden.
Hun får en ring, hvor en mørkeblå safir var satt på hver side av ordet "ETHPATAH". Bak var det ingravert "RUKHA d`koodsha".
Ringen åpner ethvert mørke....
Nå har Miriam vært her i 10 år.
Jeshua har nå kommet til Capernaum.
Lazarus forteller:
Du har sikkert hørt at brødrene ved Qumran har en kandidat, Yohannan, ham de kaller Døperen. I mer enn et år har han beveget seg rundt i deltaet omkring Jordan - floden, hvor han har prediket og profetert. Han døper alle som ønsker det.
Ingen visste dengang at han var Broderskapets kandidat. Han tiltrekker store menneskemasser. Så store at både romerne og medlemmer av Sanhedrin har oppsøkt ham for å spørre ham om hvem han er og hvor han kommer fra.
På spørsmålet om han er den lenge ventede profet, svarer han unnvikende, på tross av, at ingen unngår hans dommedagsprofetier.
Det har skapt stor forvirring.
Miriam hadde aldri hørt noe om denne Yohannan.
Lazarus forteller henne at Jeshua kom tilbake fra sin lange reise østpå for 3 måneder siden.
Til alles bestyrtelse, så dro han ikke som forventet til Broderskapet på Carmel, men direkte til Capernaum, og der hadde han samlet en flokk tilhengere omkring seg.
Han forteller at Yeshua reiser rundt i Gallilea og taler til folket.
For en måned siden, så hadde Yeshua oppsøkt Yohannan for å bli døpt.
Nå går det ryktet, at selv Yohannan, anerkjenner Yeshua som den ventende Messias.
Alt dette hadde ført til at begge avdelinger av Broderskapet er forvirret og i splid med hverandre. Begge deres respektive kandidater har sviktet. Det er en alvorlig situasjon.
Romerne og Sanhedrin er bekymret for den store folkelige oppbacking som Yohannan og Yeshua hver i sær tiltrekker.
Også Yeshuas familie er bekymret for ham.
Det sies at han har forandret seg så mye at selv hans mor, Mariyam, har vanskeligheter med å kjenne ham igjen.
Derfor gikk hun til Carmelbrødrene, så de kunne sende Mariam Magdalene en meddelelse om at tiden er inne til å innløse pakten.
Hun håper at bryllupet vil gi henne hennes sønn tilbake.
Mariam spør Lazarus om på hvilken måte Jeshua har sviktet, og han forteller;
Du kjenner profetiene og hvilke forventninger Broderskapet har til dem. Vi lever i de tider som de gamle profeter talte om, og de to utvalgte, YESHUA og YOHANNAN, var tiltenkt rollene som KONGE - MESSIAS og PRESTE - MESSIAS.
På den måten ville man unngå splid mellom gruppene. Og så skjer dette. Yohannan ønsker ikke å besitte noen overordnet makt. Og man sier at Yeshua er mer opptatt av å bekjempe romerne enn å leve opp til sin bestemmelse.
Lazarus har rett i sin betraktning av romerne, veiene er fulle av besettelses - tropper.
Lama finner ut at Yeshua har vært her og talt til folket. Det sies at det var så mange tilhengere at hele torvet var fullt med tilhørere. Det satt mennesker overalt.
Hva sier man om ham?
Noen mener at han er en falsk profet, mens andre i ham ser Israels kommende konge.
Mariam forsøker å forstå hva slags krefter det er som drev ham, mannen hun var forlovet med.
I sitt hjerte visste hun hvem han var, men hun visste også at han han stadig lette etter et ståsted. Hun visste at hans tid var kommet, at hans bestemmelse allerede nå vokste inni ham. Hun var klar over, at han akkurat nå, måtte føle seg delt mellom to motadrettede krefter,som truet med å ødelegge ham, hvis han ikke snart besluttet seg for hvilken av dem han skulle bekjenne seg til.
Hun så ham fulgt av store menneskemasser hvor alle trengte seg på og ville røre ved ham, og hun så, hvordan han desperat savnet og søkte stillheten.
Capernaum var pyntet til fest, og gatene fyllt med forventningsfulle mennesker. De var kommet fra fjern og nær for å lytte til profeten, som iflg. ryktet var israels lenge ventede Messias og rettmessige konge.
Profeten hadde satt folket stevne på den store plassen foran synagogen.
Yeshua selv sto på en forhøyning. Bak ham strålte motlyset fra den nedadgående sol og understreket hans aura på dramatisk vis.
Han bar Broderskapets tradisjonelle hvite kjortel.
Moren Mariam var også der.
Jesus talte bl.a om en engel som var sendt i forveien for å bane veien for den som skulle komme, og at denne engelen var YOHANNAN Døperen.
Som han sto der, kjærtegnet av solens stråler, var han den inkarnerte Messias, folkets konge og troens grunnsten.
Alle var trollbundne i dette øyeblikk, og han ga disse folkene nytt håp. Ikke om noe spesifikt, men bare den fornemmelse av at det gikk en lysere fremtid i møte.
Mariam tviler på den mannen hun har forpliktet seg til. På tross av det motet han utviste ved å tale Rom midt i mot, så hun den frykten som lå bak hans ord, og den påtatte mandighet, som ikke var ekte, men bare et middel han klynget seg til for å kunne gjennomføre sin misjon.
Hun så nidkjærligheten som hans disipler sørget for å holde tilhørerne på avstand.
Og innen noen kunne nå å reagere, så var han vekk, like så plutselig som han hadde dukket opp, og han etterlot seg en hungrende menneskemasse.
Mariam baner seg i vei til huset hvor det holdes fest for Jeshua, til tross for motstanden hun møter, og da hun finner ham, legger hun seg på kne ved hans føtter.
Mens hun åpner alabastkrukken renner tårene hennes og blander seg med innholdet. Langsomt begynner hun å salve hans føtter.
Nå hørte hun Jeshua tale, og det var en ny klang i stemmen:
"La henne, Petrus. Også til deg vil jeg si Simon: Jeg kom inn i ditt hus, og du ba meg ikke velkommen. Men denne kvinnen byr meg velkommen. Du salvet meg ikke. Men denne kvinnen salver meg med sine tårer. Hva dere enn mener at hun er skyldig i, så tilgir jeg henne hermed enhver synd. Thi mye skal tilgis den som har elsket mye. Kun de frelste står ikke til å redde".
Mariam tørket den overskytende salven av Yeshuas føtter med sitt hår. Så kysset hun dem. Litt etter reiste hun seg. Blikkene deres møttes. Det varte kun et øyeblikk. Hun så noe nytt komme til live i ham. Han var rådvill. Han lignet på en som ikke visste hva som var opp eller ned. Han forsvant inn i hennes brennende øyne. Hvem var hun?
"JEG ER SØLVBEGERET".
Hørte han henne si noe, eller var det bare en forvillet tanke? Han reiste seg og så henne forsvinne samme veien som hun var kommet.
Bak ham bølget latteren. Sølvbegeret? Hvilket sølvbeger?
Hvem var denne usedvanlige og vakre kvinne?
Mariam kommer tilbake til Jeshua og sier:
"JEG BLE SENDT HIT FRA KRAFTEN. JEG KOMMER TIL DEM SOM ER I STAND TIL Å MOTTA MEG. JEG BLIR FUNNET AV DEM SOM SØKER MEG. SE PÅ MEG, DU SOM ØNSKER Å FORENE DEG MED MEG. HØR MEG, DU SOM LYTTER. DU SOM VENTER, OPPTA MIN ESSENS I DEG. GLEM MEG IKKE! THI JEG ER DEN FØRSTE OG DEN SISTE!
"JEG ER DEN ÆREDE OG DEN UTSTØTTE. JEG ER HOREN OG DEN HELLIGE. JEG ER HUSTRUEN OG JOMFRUEN. JEG ER MODEREN OG FADEREN. JEG ER DEN HIMMELSKE BRUD, FOR HVEM DET IKKE FINNES NOEN MANN. MIN KRAFT KOMMER FRA DEN SOM SENDTE MEG."
"JEG ER DEN UFORSTÅELIGE STILLHET. JEG ER STEMMEN HVIS LYD ER MANGFOLDIG. JEG ER ORDET SOM ER UTEN ENDE. JEG ER MITT NAVNS VELSIGNELSE. JEG ER VISDOM OG UVITENHET. JEG ER SKAMLØS, JEG ER SKAMFULL. JEG ER STYRKE, JEG ER FRYKT. JEG ER FRED OG KRIG. JEG ER TOMHETEN I DET FYLLTE. JEG ER DET ENE I TOMHETEN. JEG OPPLØSER ALLE BEGREPER OG ALLE BILDER. DERFOR ER JEG GRENSELØS. DERFOR ER JEG ALT. GLEM MEG IKKE, THI JEG ER DEN UTSTØTTE OG LENGE VENTEDE."
Jeshua lurte på hva alt dette betød, og han følte en syk attrå og lengsel etter henne. Så elsker de to.
Hun sier til ham:"Vær oppmerksom du, som er i stand til å lytte. Lytt du, som er blitt sendt. Lytt du som er våknet og gjenoppstått av søvnen.
Mange er de skjønne former som utgjør den store illusjon, den tomme synd og flyktige begjær, som mennesket favner inntil det blir åndelig edruelig og begir seg opp til bestemmelsesstedet. Der vil du finne meg. Og når du har funnet meg vil du leve, og aldri mere smake døden igjen".
Etter klimaks, sier hun igjen til Jeshua:" DET FINNES SYV DØRER INN TIL DET SANNE MENNESKE. SYV HELLIGE SENTRA, HVOR DEN HELLIGE KRAFT STRØMMER IGJENNOM OG FORBINDER SEG MED ALTET. DEN KRAFTEN SOM DU NETTOPP HAR OPPLEVD, ER BARE EN BLEK SKYGGE AV DEN KRAFT SOM DET HAR BLITT MEG PÅLAGT Å INNVIE DEG I".
Nå setter hun ringen på fingeren, den hun hadde fått av Salome. Så holdt hun hånden ca 10 cm over hans kjønn.
Yohannan døpte deg med vann. Jeg vil døpe deg med ild. Denne rings to safirer utstråler Skaperen YHVH`S to poler EIN SOF og SHEKHINAH. Disse to åpner ethvert mørke".
"Yod står for Visdom. HE står for erkjennelse, VAV samler seks safirer i ett: Styrke, Nåde, Barmhjertighet, Stråleglans, Evighet og Grunnstenen. Det siste HE står for SHEKINAH (Den himmelske bruds royale rike). Igjennom YHVH stråler Ein sof og Shekinah i skjønn forening. Igjennom de ti safirer kommer Guds Datter og Sønn til verden".
Mens Mariams hånd svevde rundt over Jeshuas manndom, la hun sin munn mot hans øre og hvisket:
"ETHPATAH. Åpn deg opp. Frigi alt det glemte. Beveg alt det stagnerte. La Yodhevavhe`s kraft strømme fritt gjennom denne dør og dette mørke. Gi slipp på slektens bud om hvem du bør være, og vær istedenfor den, som du er i ditt Sanne Selv".
Mariam flyttet sin hånd og la den på punktet like under navelen og sa: "Reis deg, ta din seng og gå, du er helbredet".
Hånden med ringen sirklet i bløte buer over det hellige punktet under navelen.
De snakker sammen om Simon og Helene, som Mariam hadde blitt så begeistret for.
"Bilde av Simon og Helene er bildet av den ypperste sammensmeltning. Det legger jeg nå inn i ditt hellige senter".
Hun la igjen hånden sin på stedet under hans navle, mens hun bøyde seg inn over ham og kysset ham. Så hvisket hun: "JEG ER SHEKHINA, VEIEN, SANNHETEN OG LIVET. SØLVBEGERET FRA BENJAMINS STAMME".
Hun fører hans lem slik at det berører hennes kjønn.
"DETTE ER SHEKHINAS PORT. DETTE ER INNGANGEN TIL DEN VISDOM, SOM DU FORGJEVES SØKER I SKRIFTENE. ORDENE I DEM ER KUN SKYGGER AV DET SOM JEG NÅ VIL VISE DEG. DETTE TEMPELETS FORGÅRD REPRESENTERER YOD, VISDOMMENS PORT".
Langsomt gled hun hen over hans glans og ble sittende ubevegelig slik.
"DETTE ER HE, ERKJENNELSENS PUNKT. HER MÅ MAN FORBLI INNTIL MAN HAR ERKJENT SITT VIRKELIGE MÅL OG HVILKE GRUNNER SOM LIGGER BAK ENS SØKEN. KUN DET SANNE MENNESKE UNNLATER Å GI ETTER FOR SITT ØYEBLIKKELIGE BEGJÆR, FORDI HAN VET, AT DET ER DETTE BEGJÆR SOM FØRER TIL DØDEN".
Mariam svevde inn i en åpnende tilstand. Hun var duen, som engang i tidenes morgen var blitt sendt ut fra Noa`s Ark for å finne nytt land. Nå hadde hun funnet en vind som kunne bære, og hun svevde alene rundt i intetheten.
Langsomt gled hun ned over ham, inntil han var halvveis inni henne.
"DETTE ER VAV, NÅDENS OG BARMHJERTIGHETENS PUNKT. DEN SOM KAN DVELE HER OG BEVARE BALANSEN, VIL I SISTE ENDE VÆRE I STAND TIL Å FORVANDLE ETHVERT BEGJÆR TIL REN KJÆRLIGHET, HVIS ENESTE ØNSKE ER Å GI SEG SELV HELT OG HOLDENT, UTEN BETINGELSER".
Det svimlet for ham, men innen han falt, følte han, hvordan hennes ord bar ham og holdt ham svevende i dette uforklarlige univers. Han holdt på å miste grepet om henne, men klynget seg i siste øyeblikk til hennes forførende duft av aloe, myrra, elskov og kanel. Han lå helt stille av frykt for å miste besinnelsen, fiksert av hennes faste, frydefulle grep.
Hvor befant hun seg tro?
Han betraktet henne og forsøkte å fange blikket hennes, men hun så rett igjennom ham og ut i gud vet hvilken virkelighet.
Og mens han lå der, i denne uforklarlige tilstand, fanget og fri, merket han plutselig hvordan følelsene vokste frem av et ukjent mørke og fylte ham med en kjærlighet, som bare ønsket å kjærtegne henne, å holde henne inntil seg, å kysse henne og være forenet med henne for evig, fordi han i henne gjenkjente alt liv. Fordi han i henne erfarte Altet. Fordi han i henne så sine ypperste kvaliteter komme til øyeblikkelig uttrykk.
Aldri, aldri noensinne, hadde han følt noe lignende. Denne kjærlighet, som veltet så uforbeholdent frem av hjertet, var den mest sårbare, men også mest kraftfulle, han i hele sitt liv hadde erfart. Den var grenseløs, utelukket ingen, men favnet alt. Med den kunne man utrette mirakler.
Han hadde knapt nok nådd å hengi seg til dette nye vidunderlige, da han merket at hun ga slipp og gled ned over ham til hun omsluttet ham helt i fullendt forening. Gjennom dem strømte velsignelsens ord:
"DETTE ER HE, SHEKINAH, TEMPLETS HELLIGSTE, DET HIMMELSKE BRUDEKAMMER. DETTE ER STEDET UTEN BEGYNNELSE OG UTEN ENDE. NÅR BRUDGOMMEN TRER INN I BRUDEKAMMERET, SALVES HAN SOM DEN GJENFØDTE MELCHIZEDEK. MELCHIZEDEK ER RETTFERDIGHETENS KONGE, DEN HIMMELSKE BRUD. SAMMEN ER DE DET SANNE MENNESKE, GUDS BARN".
Så ga de slipp og forvant inn i hverandre.
Der så Jeshua alle sine skyggesider: konflikten mellom sansenes verden og hans stive, idealiserte visjon av det himmelske liv. Den evige streben etter det rene og opphøyde på bekostning av det besmittede og menneskelige. Angsten for sensuelle og emosjonelle behov. Vreden og egenrådigheten, som lå skjult bak bildet av den altruistiske og oppofrende frelser. Misunnelsen og mindreverdet, arrogansen, fortørnelsen og selvhevdelsen, som kunne hensette ham i håpløs depresjon, og den nesten ekshibisjonistiske selvopptatthet av bildet av ham selv som Messias.
Nå så han og erkjente disse skygger og forsto, at det ikke lenger var hensiktsmessig å fortrenge dem.
Derved frisatte han en hittil bunden kraft full av helbredende kvaliteter som nå forente seg med sin feminine gjenpart; den betingelsesløse ømhet og omsorg.
Mariam var vitne til Yeshuas forvandling, fordi den fant sted i henne. Det var gjennom henne, hans skygger ble belyst og vakte. Nå forvandlet og friga hun alle de forbehold og fordommer som hun selv så nidkjært hadde næret i forhold til ham.
Først da ble de ett vesen.
Senere forteller Yeshua sin historie til Miriam:
"Som ti - åring ble jeg opptatt hos Broderskapet på Carmel. Her studerte jeg Mosebøkene, Visdomsbøkene og Profetene, og på Nazareernes skole fikk jeg innføring i Kabbalah,gjenfødselsmysteriet, mysteriene om englene og den helbredende kraft.
Det var der jeg møtte Simon, som nå kalles Magikeren. Allerede dengangen var han i besittelse av bemerkelsesverdige evner. Han og jeg var brødre i ånden. I de første to årene, var han de eldste brødres foretrukne kandidat. Men noen av de innflytelsesrike brødrene hadde en annen kandidat, og den kandidaten var meg. Den splittelse dette forårsakte førte til beslutningen om å forene de to store patriarker, Benjamins og Judahs stammer.
Det var derfor vi to ble forlovet.
Umiddelbart etter dette reiste jeg til Aleksandria hvor jeg studerte skriftene og språkene, samt fysikk, metafysikk og astrologi. Jeg lærte om legemets egenskaper og væsker og ders innvirkning, om antallet av lemmer og knokler, vener, arterier og nerver, om den rette blanding av varme og kulde og fuktighet, og hva som oppstår av disse, og om hva sjelen utvirker i kroppen, dens følelser og egenskaper; om evnen til å tale, å bli sint, å ønske; og endelig om det å samle og skjeldne, samt mye mer.
Etter tre år fikk jeg mulighet for å reise til østen. I India møtte jeg en vismann ved navn Vidyapati. Det ble et stort vendepunkt for meg.
Han fortalte meg om den veien som var min, men også at den ville bli vanskelig å fullføre, fordi menneskene omkring meg ikke var i stand til å forstå dens virkelige mål. Det var også ham som fortalte, at det ville komme en dag hvor jeg i det ytre ville tiltrekke meg stor oppmerksomhet, mens jeg i det indre ville være ulykkelig over ikke å bli forstått. Det var Vidyapati som forutså at den hjelpen jeg hadde bruk for, allikevel ville manifestere seg når det så aller mest mørkt ut.
Og det må jeg si at han fikk rett i.
Da jeg kom tilbake fra min reise for snart fire måneder siden, så erfarte jeg straks at det i mellomtiden hadde oppstått så mye splid mellom de forskjellige avdelinger av Broderskapet, at jeg besluttet å reise til dette forlatte stedet som jeg kjente i forveien, for å gjennomtenke min situasjon. Her ble jeg oppsøkt av noen av de aspiranter som jeg kjente fra min tid på Carmel og i Aleksandria. Og sånn kom hele dette omreisende menasjeri i stand. Det minner til forveksling om et romersk sirkus. Det er på mange måter en sørgelig historie. Jeg er på en misjon - de fleste av mine tilhengere er på en annen. I disse måneder har jeg bedt om at det bare måtte være ett menneske som forsto. Og nå er du her.
I syv dager ble Mariam og Yeshua i huset i den forlatte landsbyen, og hver dag bød på en ny innvielse. På syv dager hadde Mariam vist Jeshua de muligheter som er latent til stede i ethvert menneske, men som best kan forløses i det hellige samvær med det motsatte kjønn.
Etter syv dager var han frigjort fra alle skygger. Hver eneste av hans syv sentra var blitt rengjort og healet. Nå manglet bare den siste felles innvielse.
Jeshua har gjennomgått en stor forvandling. Det strålte en fornyet kraft ut i fra ham. Det var en helt annen mann som sto foran de andre nå, enn for åtte dager siden hvor han hadde fremstått oppgitt, innesluttet og taus.
Men Petrus likte ikke dette, at det var denne kvinnen som hadde inntatt hans plass, som var rettelig hans.
Jeshua sier at de skal gjøre seg klare til å bryte opp, og om tre dager er det fest i Cana.
Cana var den byen hvor rabbinerne fra Carmel, i følge tradisjonen, giftet seg i.
Det blir stor oppstandelse , når begge to vil ha alt så enkelt som mulig, men det gikk som de ville.
Da Yeshua ankom til brudens hus, så han, at det ikke ble snakk om noen anmodning, for Mariam sto allerede i døråpningen og ventet på dem, klar og lysende, som han aldri hadde sett henne før. Den hvite drakten strålte med de mest fantastiske farver. Yeshua rakte frem hånden sin, og hun tok den og holdt den i sin. De sto tett inntil hverandre. Så gikk de hånd i hånd gjennom gatene tilbake til brudgommens hus.
I dagens anledning var en av de eldste fra Carmel innkalt til å forestå vielsen. Det var et høytidelig øyeblikk som man lenge hadde ventet på skulle bli en realitet. Nå skjedde det, og de fremmøtte gråt av bevegelse over at en gammel profeti hermed gikk i oppfyllelse.
Ektefolkene sto ansikt til ansikt og så hverandre dypt inn i øynene, og for første gang så Yeshua det vesen han nettopp var blitt viet til.
Et vesen av en indre skjønnhet, som aldri ville kunne finne en ytre form som matchet den. Hun måtte være inkarnasjonen av det fullendte menneske.
Nå hørte han hennes stemme, men ble usikker på om det virkelig var henne som talte, eller om det bare var en stemme i ham selv. Han hørte hun sa:
"I DAG IKLER VI OSS VÅRT STJERNELEGEME, DEN MANGEFARVEDE SMARAGDDRAKT, I DAG VIL VI SOM ETT VESEN, EN GANG FOR ALLE, OPPHEVE MATERIENS BEGRENSNING. I DAG VIL VI FORVANDLE ALT DET DØDE TIL LEVENDE VANN OG LUTRENDE ILD."
Så smeltet de sammen i et kyss, mens de forsamlede sang og lykkønsket dem.
Utover kvelden skjer det at Yeshua omdanner vann til vin, hvorpå han sa:
"LA DETTE VÆRE ETT TEGN. I DAG ER MIN BRUD OG JEG ETT."
Jeshua velsignet Mariams syv energisentra og delte sin viten om Kabbalahen med henne. Til gjengjeld hadde jo hun innført ham i alt det hun hadde lært hos terapeuterne.
Etter bryllupet reiser Miriam og Yeshua landet rundt. Yeshua hadde talt til folket om de hemmeligheter som ingen ellers ville innvie dem i. Sammen hadde de helbredet de syke og oppreist de døende. Disiplene var til å begynne med skeptiske, men etterhvert så de og ble grepet av de resultater som helbredelsene gjorde, og til sist begynte de også å legge hendene på folk og oppreise de syke. Yeshuas mor sluttet seg til dem, og overalt hvor de kom, så tiltrakk de store menneskemasser.
Da det gikk opp for Petrus og de andre, at det kongerike Yeshua talte om, ikke var av denne verden, ble de usikre og begynte å intrigere i krokene. Yeshua tydeliggjør at det ikke er Cæsar i Rom som er fienden, men Cæsar i det enkelte menneske. Gang på gang hadde Yeshua forsøkt å gjøre dem klar over sine holdninger, men kun Yohannan forsto de lignelsene, gjennom hvilke Yeshua formidlet den hemmelige viten.
Fra første ferd hadde Petrus grepet enhver anledning til å vise sin forakt for Miriam. Den hadde bredt seg til de andre brødrene, som ble forvirret over at en kvinne ikke bare var i besittelse av en slik viten, men enda verre, at hun var så mye mer vis enn dem. Det var vanskelig for dem å være vitne til, at en kvinne, som burde kjenne sin plass, var det virkelige senter, hvorfra kraften strømte, og som påvirket deres mester i en retning som de ikke var i stand til å forstå.
Da de kom til Jerusalem, var ryktet om de store folkemengder de tiltrakk løpt i forveien. Det var stor frykt for at Jeshua ennå var en trussel mot det Romerske riket, og derfor ble han på foranledning av fariseiske og saddueiske prester, pågrepet og dømt til døden av Pontius Pilatus.
Han ble korsfestet og gjenoppsto tre dager etterpå i sin eteriske lyskropp. Mariam var den første som så ham, og det var igjennom henne, Yeshua, Yeshua fullførte sin misjon.
Da Yeshua hadde gått bort, var disiplene mismodige.
Mariam favner dem alle og sier:
"FORBLI IKKE SORGFULLE OG TVILENDE, FOR HANS ÅND VIL VEILEDE OG TRØSTE DERE. LA OSS DERFOR PRISE HANS STORHET, FOR HAN HAR FORBEREDT OSS PÅ DETTE. HAN BER OSS OSS OM Å VÆRE SANNE MENNESKER".
Mariam visste hva som gjemte seg bak betegnelsen sanne mennesker. Et sant menneske var en innviet som levde etter Lysets Lov, og som hadde integrert det følelsesmessige og det tankemessige, det fysiske med det eteriske og astrale i seg, og hadde altså dermed iført seg sin herlighetsdrakt.
"KRAFTEN SOM BLE GITT OSS AV FRELSEREN, OG SOM NÅ MANIFESTERER SEG SOM ET LYSVESEN I OSS...MIN ELSKEDE! LYSVESENET HAR IKKE ALENE ØRER, MEN OGSÅ MIN SJEL HAR HØRT OG FORSTÅTT ALLE DINE ORD...LYSVESENET I MEG HAR LEDET MEG, JUBLET OG FYLT MEG, SOM OM DET ØNSKET Å UTGÅ FRA MEG OG INN I DERE..."
Men Mariam hadde vanskeligheter med å vinne gehør blant de mannlige apostlene etter Yeshuas død, og det var krefter som ville henne til livs, på grunn av hennes store karisma, som var en trussel mot patriarkatet og den kirke som Petrus og noen av disiplene ville grunnlegge.
Bildene av hennes elskede hengende på det fryktelige kors forfulgte henne. I tankene gjenopplevde hun de smertelige timer mens han kjempet med seg selv og den skjebne som han hadde påtatt seg.
Hun hadde vært hos ham helt til det siste, og hun hadde gitt ham av sine krefter, inntil han endelig hadde gitt slipp og var gått over på den andre siden.
En av deres trofaste støtter, Yoasaph Arimatæus, hadde stilt sin egen grav til rådighet, og Mariam hadde for tredje gang salvet Jeshua i overensstemmelse med de gamle, hemmelige forskrifter, som hun var opplært i, slik at de finere lyslegemer ville være i stand til å slippe det fysiske og om mulig oppløse det jordiske hylster.
Tre dager senere hadde hun gått ut til graven. Inne i hulen konstaterte de at mirakelet var skjedd. Mariams anstrengelser hadde båret frukt, Yeshua var vekk. Kun likkledet lå tilbake. Hun holdt kledet opp og hun syntes at hun kunne skimte bilde av hans ansikt og konturene av hans kropp avtegnet i det fine, hvite stoffet.
Så kysset hun kledet, foldet det forsiktig og gjorde seg klar til å forlate gravhulen., men plutselig merker hun hans tilstedeværelse. Et svakt pulserende omriss kom til syne og opplyste den mørke graven. Hun ville rekke ut etter ham, men innen hun nådde å røre ham, lød hans stemme i hennes indre:
"RØR MEG IKKE. JEG BEFINNER MEG STADIG I MITT ANNET VÆSEN. VÆR TÅLMODIG. RUKHA D`KOODSHA ER MED DEG. I MIN SHM VIL VI ALLTID VÆRE SAMMEN".
Etter korsfestelsen blir Mariam også nødt til å forsvinne. Den kirke som ble grunnlaget for den helleniserende kristendom, hadde ikke plass til en feminin kapasitet, som ut over å ha direkte adgang til Kraften også var i stand til å handle i livet i overensstemmelse med kosmiske prinsipper. Man ønsket å oppbygge en patriarkalsk orden, hvor de kvinnelige dyder, oppofrelse og ømhet, først flere århundreder senere fikk plass gjennom den idealiserte Jomfru Maria.
Det aspektet av Maria - arketypen som Mariam Magdalene representerte, satte man helt bokstavelig uten for døren. Hennes visjon om det integrerte, sansende menneske, passet dengang ikke inn i patriarkernes forestilling om det hellige liv. Derfor måtte dette aspektet gå under jorden.
Hun bestemmer hun seg for å flykte til Frankrike.
Dagen etter stakk de til sjøs fra havnen i Joppe.
Miriam sto lenge ved relingen og så den hvite kyst forsvinne i alt det blå. Så vendte hun blikket fremover.
I luften foran henne svevde det en gjennomsiktig, lysende, dyp
violett kule med rosa, firetakket stjerne inni, omkranset av en tynn rosa stripe. Et sted der ute ventet Gallien.
Et sted der ute ventet et helt nytt liv.....
Mariam reiste til de jødiske bosettelser i området syd for Marseilles i Syd - Franrike, ved St. Maria- de - la - Mer, (og her skal jeg bo i 2 døgn). Med seg hadde hun Yeshuas vitenskap Kabbalahen, som noen mener er er DEN HELLIGE GRAL. Tradisjonen sier at hun hadde med seg Den Hellige Gral. Andre mente at denne gral var det meget omtalte gralsbeger, som Jeshua angivelig skulle ha brukt ved den siste nattverd, det samme begeret som Joseph av Arimetæa oppsamlet Jesu blod i mens han ennå hang på korset.
Andre igjen mente, at den virkelige hemmelighet besto i at SAN GRAAL i virkeligheten skulle leses SANG RAAL, hvilket betyr DET HELLIGE BLOD, og at dette blod ble bragt til Frankrike av Mariam Magdalene, i form av et barn, frukten av Mariams intime omgang med Jesus............
Hennes lære spredtes herfra, og dannet bl.a grunnlaget for KATHARENE, en kjetter - kristen bevegelse på 1200 tallet som viderebrakte sentrale deler av de aleksandriske Terapeuters tradisjon.
Da Katharene ble utslettet av inkvisisjon, måtte tradisjonen gå under jorden.
Det var også på dette tidspunkt og i området rundt Marseilles at de første etterretninger om Kabbalah og mytene om Den Hellige Gral ble tilgjengelige for verden.
Mariams lære ble senere en avgjørende inspirasjon for en lang rekke mysterie - tradisjoner på det europeiske kontinent og de britiske øyer.
Mariam døde i høy alder i Syd - Frankrike. De sorte Madonna - figurer (eros), som det er funnet flest av i Frankrike, er symbolet på henne og den lære hun underviste i.
Maria Magdalene er manifestasjonen av en ny feminin energiform som kommer ned ovenfra som Rukha d`koodsha. En feminin energiform som ikke begrenser seg til å utgjøre det rent moderlige, mottakende og nøytrale, som inntil nå har kjennetegnet det universelle feminine aspekt.
Denne nye energiform har kommet til verden som et tilbud til både menn og kvinner, fordi den gamle patriarkalske, maskuline kraft har utspilt sin rolle.
Den patriarkalske energi har vært en nødvendig igangsettende faktor, som dog ikke mere manifesterer seg for menneskets skyld, men utelukkende for sin egen. Den er splittende, separatistisk og egoistisk. En jordisk ild hvis flamme holder på å dø ut.
Den nye kraft er inklusiv, healende og altruistisk. Den bærer den kosmiske ild og det levende vann. Den inneholder alt; både det maskuline og det feminine, men er mere feminin enn maskulin.
Jeg anbefaler alle å fordype seg i Lars Muhl`s sine bøker, de inneholder dype visdommer og er spennende lesing!
Jeg gleder meg enormt til min reise til Syd - Frankrike i april 2011...........
I mange, mange år har dette området kallt på meg, gammel kathar som jeg er. Jeg har bare 8 dager på meg denne gangen, men jeg bare vet, at dette bare blir den første av mange turer ned der.
Jeg søkte på internett i går etter det hotellet som Lars Muhl bruker å bo på i Montsegur, og lykkelig var jeg når reservasjonen på det samme hotellet var i boks i går!!!!!!