FILEFJELL

Skrevet av Arnhild Yalena Rob i september 2016

I midten av september 2015 fikk vi inspirasjonen om at nå var tiden inne for oss til å ta en tur til midtpunktet i Den norske Pentagrammet, nemlig til St.Tomas-kirken i Filefjell.

Vi hadde da jobbet med dette pentagrammet i over ett år.

Inspirasjonen til dette arbeidet fikk vi etter å ha lest boka Det norske Pentagram av Harald Sommerfeldt Boehlke, og i mai 2015 fikk vi inspirasjonen om at vi måtte reise til alle spissene i dette pentagrammet for å gjøre lysarbeide der.

Tidligere hadde vi da vært og jobbet ved ruinene etter den gamle rundkirken i Tønsberg, vi hadde vært ved Sørbø middelalderkirke på Rennesøy, på Utstein kloster på Mosterøy, og vi hadde også jobbet ved den gamle Olavs-kirken på Løvøya utenfor Horten - den ligger midt i pilgrimsleia mot Nidaros i Trondheim.

Vi tar alltid et bilde av oss selv før vi starter på reisene - og vi har oppdaget at vi har et spesielt lys i øynene da.

I lang tid i forveien blir vi forberedt på forskjellige måter til arbeidet vi skal utføre, og dette kan gi oss forskjellige typer symptomer, men slik er det bare når man jobber med energier.

Denne gangen jobbet vi så mye oppover på turen som tok et par timer, vi gjespet, ristet, fikk svettetokter bl.a, så vi følte at mye av jobben allerede var utført før vi ankom St. Tomas-kirken.

Været hadde vært strålende på veien oppover, men da vi endelig var kommet til målet, var solen borte og været var mere grått. Men vi fikk heldigvis oppholdsvær mens vi jobbet.

Først gikk vi litt rundt på området og kjente på energiene. Det var kun bitte litt igjen av ruinene etter den opprinnelige St. Tomaskirken, men det var jo dette området som var interessant for oss. Vi fant et punkt hvor vi mente det var riktig å stå mens vi jobet.

Inger og jeg jobber litt på hver vår måte, men denne gangen hadde vi bestemt at vi skulle stå og holde hverandre i hendene og at vi begge to skulle snakke høyt mens vi jobbet med energiene.

Jeg begynte, siden jeg jobber med Syntese-energien, som både nedbryter gammel energi og nedfeller den nye guddommelige plan til alle former. Jeg kontakter her mestrene i Syntese-ashramen på det eteriske nivå, Syntesens Deva og påkaller også Syntesens Avatar, som befinner seg på et mye høyere nivå og ber om hjelp under arbeidet.

Kroppen min oppførte seg merkelig, jeg kunne ikke styre dette selv, armer og bein ble satt i merkverdige posisjoner, og det kom så sterke krefter igjennom meg, at jeg hadde nok falt hvis ikke Inger hadde holdt meg fast.

Høsten 2015 hadde vi kanalisering fra de indre verdener med B. Kim Pedersen, og da fikk jeg andledning til å stille et spørsmål rundt dette arbeidet som ble gjort da.

Arnhild: Vi var jo oppe i Filefjell og prøvde å gjøre et stykke lysarbeide der oppe ved ruinene etter den gamle Tomas-kirken der oppe. Og min kropp reagerer jo så rart noen ganger. Den gangen vi sto der da, så måtte ryggen min være flat, jeg måtte bøye meg ned, ja, jeg hadde ikke kontroll over min egen kropp. Ryggen skulle være flat, og armene og bena ble krysset, og så opplevde jeg veldig sterkt at jeg måtte legge meg ned på jorda når vi var ferdige. Kan du si noe rundt dette?

I: Det som skjer, er at disse eteriske frekvensene dere går inn i, inn i noen geometriske former som ligger inne i jordklodens eter-legeme. Og det punktet som du har å gjøre med der, DET ER ET PUNKT SOM UTGÅR FRA FRANKRIKE. Og hvis du går innover, så vil du oppleve at det ligger en helt annen linje som går ned til Languedoc og inn i det område som er der.

A: Jeg følte meg jo som en kanal for en energi, og den kom lettere igjennom hvis jeg hadde ryggen flat, og Moder jord skulle jo også ha denne energien, så derfor måtte jeg legge meg ned på magen på jorda etterpå, og slik healte jeg jorda.

I: Du tror ikke at det er en gammel preste-inkarnasjon du har tatt inn?.......og så lagt deg i den 5-takkede stjerne?? Det bilde jeg ser av dette nemlig, det er nærmest som om, på det stedet du gjorde dette, så ligger der et gammelt sted, som du gikk inn i, og gjorde det i. Det bilde jeg får inn av deg når du er der, du ligger som en pentakkel eller hva man skal kalle det, altså, med lett spredte ben og armer, så du lager hele den 5-takkede stjerne inn der. Og dette er på samme måte som en katolsk prest blir innviet. Du skal regne med, at deres gruppe her nede, men for meg ser det ut som om den Preste-skolen som ligger over ( for Den nye Tids prester) Sørbø kirke, det virker som om de derfra var meget interessert i det arbeidet. Det var derfor de fikk deg til å gjøre dette, fordi de skulle bruke dette område til et innstrømningspunkt. Nå har vi derfor en liten sak på dem, at de kan bruke kvinner til sånt!!! (Så herlig humor!). Min ashram har det jo lett, for vi gjør ikke noe forskjell på om det er en mann eller en kvinne!!

Det ble uttrykt et ønske om at vi burde ta oss en tur ned til dette område i Frankrike, og i begynnelsen av 2016 kom denne inspirasjonen.(Se artikkelen om Syd-Frankrike).

Så overtok Inger.

Hun jobber med en litt annen type energi en meg, hun jobber med gudinner, erkeengler og med å nedfelle krystall-pyramidekraft.

Det hele var veldig fort overstått syntes vi, men vi var enige om at grunnarbeidet hadde vi utført mens vi kjørte oppover i bilen.

Vi trodde at vi hadde vært helt alene på området, vi hadde ikke sett et eneste menneske, kun to biler som sto parkert rett ved oss. Kirken var jo ikke åpen.

Da vi kommer tilbake til bilen, åpner himmelen seg, og det kommer et voldsomt regnskyll. Inger kommer seg inn i bilen, mens jeg prøver å få tatt opp en liten video-snutt av området.

Plutselig kommer det en 2-3 mennesker oppover, som ser på meg med et rart blikk, som om jeg var en gal person som hadde gått amok!! Da skjønte jeg at de måtte ha vært vitne til, sikkert fra en nærliggende hytte, mens vi gjorde vårt lysarbeide og min kropp oppførte seg "så rart"!

Når jeg så hoppet inn i bilen, og de så at jeg satte meg i førersetet, forsvant de i en forykende fart!

Vi lo og lo!!

Regnet stoppet igjen, det skulle nok bare "skylle vekk noe gammel energi", og snart skinte solen igjen.

Vi følte oss godt tilfreds med arbeidet, og hadde en fin tur hjem igjen. Vi stoppet og spiste deilig middag, men Inger var så svimmel at hun nesten ikke kunne fote seg. Men slikt er vi vant med, og det går over!

Historien rundt St. Tomas-kirken er veldig interessant, men det vil føre forlangt å fortelle dette her i denne lille artikkelen.

For dere som er interesserte, anbefaler jeg dere å anskaffe og studere boka Det norske Pentagram av Harald Sommerfeldt Boehlke ISBN 978-82-999779-0-6.