 |
|
|
 |
|
Begravelsen og tiden etterpå
Et par timer senere samlet vi rundt deg nære venner og familie. Vi begynte minnestunden med å spille klassisk musikk.
Så holdt Odd Ståle en andakt, og vi sang deg ut av huset. Jeg leste Den store invokasjonen, den nye tidsalders verdensbønn og leste mantraer for døende.
Til slutt spilte vi Pie Jesu mens vi alle sto og betraktet deg og sendte deg lys, kjærlighet og kraft. Alle sto i rommet så lenge de hadde behov for det.
Lille Aleksander og Victor var også inne for å se deg og ta farvel med deg. Aleksander fikk gå ut i hagen og plukke den fineste blomsten han så til deg, og denne la han på lakenet ditt. Til slutt gikk vi opp, men vi hadde alltid en sittende hos deg, så du ikke skulle føle deg alene…..
8 timer hadde vi deg hos oss, før du ble hentet. Du ble lagt i kiste, og en etter en var vi nede for å ta det siste farvel med deg.
Du var blitt iskald nå, men jeg kysset pannen din og strøk deg på kinnet.
Da de bar deg ut, sto Trine og jeg ute på altanen i regnet og så, Espen, Odd Ståle og to menn fra begravelsesbyrået bar deg ut…….
23.5.2000
Begravelsesdagen din…..
Jeg satt i dyp meditasjon hele formiddagen……
Forberedte meg mentalt ved å spille Ave Maria og Pie Jesus….
Jeg fikk en enorm RO og KRAFT, og jeg var lykkelig på dine vegne….
ENDELIG FRI !
Jeg klarte å oppfylle mine ønsker. Det var helt naturlig for meg å holde tale for deg, og ved kisten din avslutte ditt liv ved å lese de 3 diktene jeg skrev til deg på nyttårsaften, og å si FAR VEL, MIN ELSKEDE !
2.6.2000
Noen dager senere, fant jeg frem en bok som alltid gir meg åndelig inspirasjon og trøst….
Boken heter Lev livet og er av Louise L. Hay. Denne boken hadde tydeligvis du lest tidligere, og der sto det følgende beskjed til meg signert med din håndskrift på s. 133 :
(Jeg klarer foreløpig ikke å få satt dette inn...!)
14.7.2000
Jeg går til konsultasjon hos en høyt utviklet åndelig person. Hun er også født claivoyant, og har hjulpet Lars og meg flere ganger.
Hun kan fortelle meg at da Lars ”gikk over” til astralplanet, var han så utarmet og avkreftet på alle vis, at han måtte rehabiliteres i en vakker astral hage.
Der ble han pleiet og stelt med av flere kjærlige vesener, slik at han fikk samlet kreftene i sitt astral – legeme.
Han hadde vært ute av sin fysiske kropp i de siste døgnene av sitt siste jordiske liv, men han hadde vært til stede i sitt astral – legeme i sitt sykerom inntil han ble erklært død.
Han er så takknemlig for alt som har blitt gjort for ham.
Han var til stede i sin egen begravelse, men han var fortsatt så avkreftet at andre astral – vesener hadde båret ham inn.
Du, Arnhild, er det beste som har hendt ham, og du har flere ganger besøkt ham på astralplanet mens kroppen din sover……….
7.9.2000
Jeg møter min clairvoyante venninne igjen, og også denne gangen får jeg høre ”nytt fra astralplanet”:
Lars er fullt rehabilitert nå, og han har funnet kraften sin igjen.
Han elsker deg fortsatt høyt, og han savner deg voldsomt. Han sier at du er det viktigste som skjedde ham i siste inkarnasjon.
Du gav ham den kjærligheten som han hadde savnet i hele sitt liv.
Men han lider av en stor skyldfølelse overfor deg, fordi du har måttet gå igjennom så mye vondt og vanskelig for hans skyld.
Han er allikevel meget lykkelig der hvor han er nå. Med en gang han ”gikk over ” så møtte han på en gammel kjenning som han gjenkjente med en gang.
Denne person er hans søster, nei, en søster fra en tidligere inkarnasjon. I dette siste livet, var dette en person som Lars var veldig forelsket i som 12 – 13 åring!
Men denne personen døde som svært ung p.g.a lunge – tuberkolose. Gjensynet med denne personen har hjulpet Lars mye.
Ellers så er han sammen med mange gamle venner og kjære familiemedlemmer. Jeg ser hans mor og bror der.
Lars har kommet til et godt sted, astralplanet har jo 7 forskjellige plan. Han gjorde mye godt i sitt liv, han hjalp svært mange mennesker.
RETTFERDIGHET var det som var viktigst for ham, og dette var det dere to møttes på.
Hans nye oppgave en stund fremover nå, vil være ”å stå i nakken på diverse dommere”, hviske de noe i ørene, hjelpe de, slik at de kan gi mer rettferdige dommer.
Han har det svært godt nå, er fri fra sin fysiske kropp og denne verdens begrensninger.
21.9.2000
Disse 4 siste månedene har vært svært tøffe, og jeg er fortsatt totalt utslitt både fysisk og psykisk.
”En ulykke kommer sjelden alene” har jeg fått merke. Det er som om jeg får prøvelser fra alle hold.
Men etter hvert vil dette gi seg, og jeg vil hente inspirasjon og kraft til å leve videre.
Jeg er forandret på mange vis, og har blitt mye bedre kjent med meg selv.
Lars sin store omtanke og store kjærlighet overfor meg, er jeg i kontakt med hver eneste dag.
Han er der, trøster meg, hjelper meg.
Hver natt er jeg og besøker ham på astralplanet. Vi står sammen i en lyssirkel, og er nærmere hverandre enn noensinne før.
Det finnes ingen død eller atskillelse for to mennesker som elsker hverandre.
Vi har 7 forskjellige legemer, og når den laveste formen dør, den fysiske, så lever vi videre i neste fase som er i en astral – kropp på astralplanet.
Jeg vet nå, at når min tid kommer til ”å gå over”, vil min elskede stå der ved enden av lystunnelen og ønske meg VELKOMMEN med åpne armer!
Derfor bør en ikke si FARVEL, men heller PÅ GJENSYN!!!
3.6.2000
I dag, i posten, fikk jeg
enda et nydelig brev fra
lederne for Teosofisk forening
i Danmark.
Disse 2 personene var noen av de menneskene
du respekterte svært høyt som mennesker.
De formidlet følgende:
(Klarer ikke å få overført dette foreløpig!)
Vår musikk, vårt symbol på en dyp og ekte kjærlighet….
Den gjør meg godt, den gjør meg ondt…..
Den rører ved dype elementer i min sjel…
Du har vært det viktigste i mitt liv når det gjelder voksne, følelsesmessige relasjoner….
Min dype kjærlighet til barn, barnebarn er også et fragment av de dype, dype følelsene i meg – men på et annet plan….
Din sjel og min sjel er på en måte ett, ennå……
Jeg kan ikke forklare det, men slik er det…
Jeg føler at du er nær meg NÅ…
Du elsker meg høyt, du trøster meg, du gir meg inspirasjon til å gå videre UTEN deg……
Når jeg nå i mange timer, har gått igjennom album og minner, har du vært ved min side hele veien…… Du gråter sammen med meg, og du er like glad for det samlivet vi har hatt
som jeg er.
HENDENE DINE
Herre-gud, som jeg savner
hendene dine.
De store kraftige, kjøttfulle
og myke fingrene.
Det var det første jeg
forelsket meg i hos deg.
Hendene dine var så vakre!
Med en så flott manikyr,
typiske kontorhender…..
Vi gikk alltid hånd i hånd,
du syntes at det var så deilig.
Det gjorde deg så stolt
og glad, sa du.
De forandret seg jo
etter hvert som årene gikk.
Du elsket å jobbe i hagen,
og brydde deg ikke om
sørgerenner under neglene.
Men like vakre var de uansett.
Disse tankene hadde jeg
også da du lå på ditt
dødsleie.
Jeg stelte neglene dine
hele veien,
jeg så og så på
hendene dine.
De forandret seg aldri,
selv om hele kroppen
din forsvant,
så holdt hendene dine
seg like kraftige og store.
Forunderlig……………
Gjennom guddommelig kraft
er alle ting,
nære eller fjerne
forbundet med hverandre,
så du kan ikke røre ved en blomst
uten å forstyrre en stjerne.
(Francis Thompson i The Mistress and vision)
|
|
 |
|
|
|