TUR MED FORNMINNE-GRUPPA TIL AVALDSNES M.M 2.10.2011




Søndag 2.10.2011 gikk ferden vår til Haugesund og Avaldsnes kirke. Vi var også kun 4 stykker denne gangen, men det er alltid "de riktige" som er med.

Det hadde kommet til meg at vi måtte ta turen dit, og da visste jeg jo ikke at Olav den hellige også var aktuell her. "Han" har jo "forfulgt" meg i flere år nå. Uansett hvor jeg kommer, så har han også vært der!

Jeg visste at på Avaldsnes hadde det vært en kongsgård, og at Harald Hårfagre hadde bodd her etter slaget i Hafrsfjord da han samlet Norge til et rike.




Vi startet ut kl. 10.30, og jeg var ikke hjemme igjen før kl. 21.30, så våre søndagsutflukter tar sin tid!
Været var dårlig ved start, det regnet, og det var veldig tåkete, men utover dagen ble været bedre og bedre, så det ble en meget begivenhetsrik dag!





Det tar et par timer å komme til Avaldsnes fra Stavanger,men turen gikk veldig fort, og vi var spente på hva dagen ville bringe.

Hver gang jeg kommer til et nytt sted, så henvender jeg meg til landskapsengelen som står over stedet, jeg takker for at jeg får komme inn i dens område, og jeg stiller meg til rådighet som kanal hvis det er noe  arbeid vi kan brukes til mens vi er der. Jeg bringer også med med Esoterisk Forum`s engel og også engelen til Esoterisk Norden.





Ved Avaldsnes kirke har det i tidligere tider ligget et eldgammelt maktsenter, Harald Hårfagre hadde bl.a en av sine faste kongsgårder der, Avaldsnes Kongsgård.

I disse dager foregår det et Kongsgårds-prosjekt her, med utgravinger o.l.

"Kongsgårdsprosjektet Avaldsnes” sikter mot å belyse statsdannelsesprosessene i Norge med utgangspunkt i kongsgården på Karmøy. Avaldsnes, som er nevnt som kongsgård i forbindelse med Harald Hårfagre, har tilsynelatende spilt en nøkkelrolle på Vestlandet gjennom mange århundrer, og det ønskes å undersøke denne gjennom utgravninger på plassen for kongsgården.

Stedet her er oppkalt etter sagnkongen Augvald, som skal ha hatt setet sitt her ved Karmsundet. Det er utvilsomt skipstrafikken i sundet, der leia tvinges inn i en trang passasje akkurat ved Avaldsnes, som har generert makt og rikdom gjennom tidene.

Snorre skriver i Olav Tryggvasons saga at selveste Odin kom til kongen da han var på Avaldsnes i 998. Odin, selvsagt i forkledning, fortalte Olav om den legendariske kong Augvald, som lå i en av gravhaugene på gården.
En annen sagaskriver, Odd Munk, legger til at kong Olav etter dette gravde ut et par av haugene på Avaldsnes.

Både sagaene som det overveldende fornminne-miljøet peker ut Avaldsnes på Karmøy som et sted utenom det vanlige, og det var også derfor Magnus Olsen, for snart hundre år siden, satte merkelappen "Vest-Norges Lejre" på neset der Karmsundet er på det smaleste.

Det er gjort rike funn fra forhistorien i hele dette området, bl.a gravhauger fra bronsealderen. Flere av disse gravene har blitt åpnet, og har gitt rike funn fra eldre bronsealder. Bl.a er det funnet en stor gravhaug på over 40m i diameter et par km fra kirkestedet. I den ble det i 1886 funnet en skipsbegravelse fra begynnelsen av vikingtiden. Denne graven ble i 2009 årringsdatert til år 779. Dette er den hittil eldste kjente skipsbegravelse i Norden.I en annen gravhaug ble det funnet rester av en mann som var gravlagt i et 15m langt skip. Skipet og gravleggingen ble årringsdatert i 2009 til henholdsvis ca. 780 og 790-795.





Litt nord for kirken kan omrisset av en enda større gravhaug sees, "Flagghaugen". Den var opprinnelig 43m i diameter og over fem m høy, men den ble slettet da den ble utgravd under ledelse av sogneprest Lyder Brun i 1835. Haugen viste seg å inneholde Norges rikeste grav fra romertiden, kjent som Avaldsnesfunnet, med en halsring på over 600 g rent gull, våpen, bandolærbeslag og diverse romerske kar av sølv og bronse.




Våpengraven i Flagghaugen er fra første halvdel av 200 årene e.kr.
Denne graven har bare en håndfull paralleller på germansk område, og det er rimelig å knytte denne ekslusive gruppen av høvdinggraver til det allianse -nettverket som romerne bygde opp etter markomannerkrigenes avslutning i år 180.

Dessverre var ikke Viking-museet åpent, slik at vi fikk ikke se noe mer om dette, men vi sto rett ved dette stedet, og det var hele tiden mange slags energier vi måtte arbeide oss igjennom.

Men en annen stor attraksjon fikk vi beskue, og det var "Jomfru Marias synål", en over 7 m høy bautastein, en av landets største i sitt slag. 
Det finnes en del historiske kilder som sier at det har stått flere slike steiner rundt kirken. Denne steinen heller inn mot kirkeveggen, og et sagn sier at når "synåla" siger inn og berører kirkeveggen, da skal verden begå!
Det sies også at sogneprestene på Avaldsnes har kjent sitt ansvar og fått slått av et stykke stein når den kommer for nær veggen!
Ja, illusjonene/blendverket har vært store opp igjennom tidene!





Sagaen forteller også at Olav Trygvason lot bygge en kirke på Avaldsnes, tydeligvis som gårdskapell til kongsgården. Dette har antagelig vært en ganske liten stavkirke. 





Den nåværende kirken ble oppført ca. 1250 på bud fra Håkon Håkonson. Den er viet til St. Olav, og er en av de største norske steinkirkene fra middelalderen.
Den var også en av de kongelige kollegiatkirkene.
Kirken var også en viktig stasjon på pilegrimsveien til Nidaros, som gikk i leia langs kysten.

I 2005 ble Nordvegen historiesenter åpnet for å synliggjøre de historiske kvalitetene ved Avaldsnes, men dette var dessverre ikke åpent da vi var der.

Hele landskapet er utrolog fasinerende rundt dette område, og et mektig lys fulgte oss hele veien.

Vi kom inn i en spesiell skog, det var som å komme inn i en annen dimensjon (se bildene), og så kom vi til Bukkøy.


Profilbilde vikinggården


Her er det bygget opp en viking-landsby etter rekonstruerte hus fra vikinge-tiden. Det var ikke åpent noen steder, men dette er jo et flott sted å reise på søndagstur med barnebarna om sommeren, veldig interessant.

Vi fant et flott sted å raste på helt nede ved sjøen, og det er et flott landskap med et helt spesielt lys, og vi var veldig heldige, for det begynte ikke å regne før på turen tilbake til bilen.

Petter begynte å snakke om Vigsnes gruver, dette har jo i den siste tiden vært oppe i media, da det er bevist at det er jernmalm fra disse gruvene på Karmøy som har vært brukt til støpingen av Frihetsgudinnen i New York.

Så vi tok en tur dit også! (se bildene), veldig interessant.

Mens vi var på vei mot Haugesund om formiddagen, formidlet jeg at det var en gammel venn som hadde kommet så sterkt til meg i noen dager, og så plutselig kom jeg på at han hadde flyttet til Karmøy, som var stedet han var født på, og jeg sa at nå er jeg sikker på at jeg vil komme til og møte ham i dag!

Etter besøket på Vigsnes gruve, så spør jeg om vi er i nærheten av Koppervik nå, og det var vi, og så satte vi bilen i retning mot Koppervik, og ved hjelp av Google, kjekke mennesker vi spurte, så fant vi fram til der hvor vennen nå bodde, og det ble stor gjensynsglede da vi ringte på døra hos han!!

En annen i gruppa fortalte at han om natten hadde fått inn et bilde av et kvinnemenneske han ikke kjente, og mens vi var på Bukkøy, så møtte han en gammel kamerat som han ikke hadde sett på mange år. Vennen var sammen med sin nye kjæreste, og dette var kvinnen som var sett i drømmen!

Så det arbeides på mange plan!!

Vi avsluttet turen med nesten det aller beste, et besøk til Haralds-haugen hvor Harald Hårfagre ligger begravd.





Riksmonumentet Haraldshaugen (lokalt kjent som «Haraldsstøtten») ble reist til minne om Harald Hårfagres samling av Norge. Støtten ble reist i 1872 i forbindelse med at det var tusen år siden slaget i Hafrsfjord der etter sigende Norge ble samlet til ett rike. Den er plassert på Gard like nord for bykjernen i Haugesund på et sted der Harald Hårfagre sies å ha blitt gravlagt.

Monumentet er tegnet av arkitekt Christian Christie, som en stor gravhaug omgitt av en granittmur med 29 bautasteiner, en fra hver av de gamle norske fylkene. På toppen av haugen står en 17 m høy granittobelisk, med fire bronsepaneler rundt basis. Hvert av panelene avbilder viktige scener fra Harald Hårfagres liv og levnet.

Haraldshaugen har vært et av Haugesunds fremste klenodier, helt siden avdukingen i 1872. Men likevel, etter at det ble reist har det hengt ved en skygge av tvil; er det nå hundre prosent sikkert at det er her Harald Hårfagre ble begravet?

I forbindelse med tusenårsskiftet ble Haraldshaugen valgt til Haugesunds tusenårssted.





Kanskje spørsmålet kan besvares ved en gjennomgang av monumentets historie:

Det første som kjennes om Harald Hårfagres begravelse er en kort setning fra Ågrip - et anonymt sagamanuskript fra ca. 1190, som muligens er nedskrevet i Norge:

Deretter andast han (Harald Hårfagre) i Rogaland og vart hauglagd på Haugar upp frå Hasseløysund. (Ágríp kap.4).

Snorre Sturlason, i Heimskringla (nedskrevet 1220-30), er mer utførlig:

Kong Harald døde sottedøden på Rogaland og er hauglagt på Haugar ved Karmsund. Ved Haugesundet står en kirke, og like ved kirkegården i nordvest er kong Harald Hårfagres haug, men vestenfor kirken ligger gravsteinen til kong Harald, den som lå over graven inne i haugen. Steinen er tretten og en halv fot lang og nesten to alen bred. Midt i haugen var kong Haralds grav; der sto det en stein ved hodet og en ved føttene, og hellen var lagt ovenpå dem, og det var fylt med stein på begge sider under. De steinene som var i haugen, og som det her er fortalt om, står der nå på kirkegården. (Harald Hårfagres saga, kap.43)

Snorre er den i sagatradisjonen som har koplet flest gamle gravmonumenter opp mot navngitte personer. Det har han gjort enten på fritt grunnlag eller med støtte i lokal tradisjon. Det siterte avsnittet er en særdeles detaljert beskrivelse, så presist er det at vi må tro at han har vært på stedet og har fått opplysningene fra lokalkjente folk.





I nærheten står det et Olavs-kors, et steinkors fra den første kristne tiden i Norge. Dette korset var knekt i to, men ble klinka sammen igjen og gjenreist i 1869.

Vi tilbrakte litt tid ved dette korset og tunet oss inn på energiene her. En av oss sto i en sterk oppadgående innstrømning, opp igjennom føttene og inn i hendene, og dette vedvarte i lang tid etter at vi hadde forlatt stedet.

Det var flott utsyn utover havet fra dette stedet, det var som i et drømmelandskap.......




Så var det rake veien tilbake mot ferjeleiet, og da opplevde vi å få se en utrolig solnedgang......




Vi var alle enige om at dette hadde vært en fantastisk dag, og vi takket for dagen og for følge av våre engle-venner!










Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

I går | 22:21

Tusind tak Arnhild, det er ligesom at opleve turen igen,godt skrevet. Kh Hanne.

...
17.07 | 10:56

Meget meget interessant . Jeg er selv født på Læsø , døbt og fornylig gift i Østerby kirke .

...
16.07 | 22:56

Hei käre Arnhild, Du har gjordt et fantastisk arbeide. Av hele mitt hjerte,,,, Takk!!!!! Hans hilser deg,,,,, Med kärlek Isali,

...
18.01 | 13:40

Hei Harald Boehlke
Hvis du sender meg mail adressen din så sender jeg deg gjerne en presentasjonen av noen oppmålinger mellom noen steinkirker jeg har gjort.

...
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE