Begravelsen og tiden etterpå

 

Et par timer senere

samlet vi rundt deg

nære venner og familie.

Vi begynte minnestunden

med å spille klassisk musikk.


Så holdt Odd Ståle en andakt,

og vi sang deg ut av huset.

Jeg leste Den store invokasjonen,

den nye tidsalders verdensbønn

og leste mantraer for døende.


Til slutt spilte vi Pie Jesu

mens vi alle sto og betraktet deg

og sendte deg lys, kjærlighet og kraft.

Alle sto i rommet så lenge

de hadde behov for det.


Lille Aleksander og Victor

var også inne for å se deg og ta

farvel med deg.

Aleksander fikk gå ut i hagen

og plukke den fineste blomsten han så

til deg, og denne la han på

lakenet ditt.

Til slutt gikk vi opp,

men vi hadde alltid en sittende hos deg,

så du ikke skulle føle deg alene…..


8 timer hadde vi deg hos oss,

før du ble hentet.

Du ble lagt i kiste,

og en etter en

var vi nede for å ta

det siste farvel

med deg.


Du var blitt iskald nå,

men jeg kysset pannen din og

strøk deg på kinnet.


Da de bar deg ut, sto Trine og jeg

ute på altanen i regnet og så,

Espen, Odd Ståle og

to menn fra begravelsesbyrået

bar deg ut…….


 

23.5.2000



Begravelsesdagen din…..





Jeg satt i dyp meditasjon hele formiddagen……




Forberedte meg mentalt ved å spille Ave Maria

og Pie Jesus….




Jeg fikk en enorm RO og KRAFT, og jeg

var lykkelig på dine vegne….




ENDELIG FRI !

 

Jeg klarte å oppfylle mine ønsker.

Det var helt naturlig for meg å holde tale

for deg, og ved kisten din avslutte

ditt liv ved å lese de 3 diktene

jeg skrev til deg på nyttårsaften,

og å si FAR VEL, MIN ELSKEDE !



 


2.6.2000



Noen dager senere, fant jeg frem en bok som alltid

gir meg åndelig inspirasjon og trøst….


Boken heter Lev livet og er av Louise L. Hay.

Denne boken hadde tydeligvis du lest tidligere,

og der sto det følgende beskjed til meg signert

med din håndskrift på s. 133 :

(Jeg klarer foreløpig ikke å få satt dette inn...!)



 

14.7.2000



Jeg går til konsultasjon hos

en høyt utviklet åndelig person.

Hun er også født claivoyant,

og har hjulpet Lars og meg

flere ganger.


Hun kan fortelle meg at da Lars

gikk over” til astralplanet,

var han så utarmet og avkreftet

på alle vis,

at han måtte rehabiliteres

i en vakker astral hage.


Der ble han pleiet og stelt med

av flere kjærlige vesener,

slik at han fikk samlet kreftene i

sitt astral – legeme.


Han hadde vært ute av sin fysiske kropp

i de siste døgnene av

sitt siste jordiske liv,

men han hadde vært til stede

i sitt astral – legeme

i sitt sykerom inntil han

ble erklært død.


Han er så takknemlig

for alt som har blitt

gjort for ham.


Han var til stede i sin

egen begravelse,

men han var fortsatt så avkreftet

at andre astral – vesener

hadde båret ham inn.


Du, Arnhild, er det beste

som har hendt ham,

og du har flere ganger

besøkt ham på astralplanet

mens kroppen din sover……….



 

7.9.2000



Jeg møter min clairvoyante venninne igjen,

og også denne gangen får jeg høre

nytt fra astralplanet”:


Lars er fullt rehabilitert nå,

og han har funnet kraften sin igjen.


Han elsker deg fortsatt høyt,

og han savner deg voldsomt.

Han sier at du er det viktigste som

skjedde ham i

siste inkarnasjon.


Du gav ham den kjærligheten

som han hadde savnet i hele sitt liv.

 

Men han lider av en stor skyldfølelse

overfor deg,

fordi du har måttet gå igjennom

så mye vondt og vanskelig for hans skyld.


Han er allikevel meget lykkelig

der hvor han er nå.

Med en gang han ”gikk over ”

så møtte han på en gammel kjenning

som han gjenkjente med en gang.


Denne person er hans søster,

nei, en søster fra en tidligere inkarnasjon.

I dette siste livet, var dette en person

som Lars var veldig forelsket i

som 12 – 13 åring!


Men denne personen døde som svært ung

p.g.a lunge – tuberkolose.

Gjensynet med denne personen

har hjulpet Lars mye.


Ellers så er han sammen med

mange gamle venner og kjære familiemedlemmer.

Jeg ser hans mor og bror der.


 


Lars har kommet til et godt sted,

astralplanet har jo 7 forskjellige plan.

Han gjorde mye godt i sitt liv,

han hjalp svært mange mennesker.


RETTFERDIGHET

var det som var viktigst for ham,

og dette var det dere to møttes på.


Hans nye oppgave

en stund fremover nå,

vil være ”å stå i nakken

på diverse dommere”,

hviske de noe i ørene,

hjelpe de,

slik at de kan gi mer

rettferdige dommer.


Han har det svært godt nå,

er fri fra sin fysiske kropp

og denne verdens begrensninger.



 


21.9.2000



Disse 4 siste månedene har vært

svært tøffe, og jeg er

fortsatt totalt utslitt

både fysisk og psykisk.


En ulykke kommer sjelden alene”

har jeg fått merke.

Det er som om jeg får prøvelser

fra alle hold.


Men etter hvert vil dette gi seg,

og jeg vil hente inspirasjon

og kraft til å leve videre.


Jeg er forandret på mange vis,

og har blitt mye bedre kjent

med meg selv.

 


Lars sin store omtanke

og store kjærlighet overfor meg,

er jeg i kontakt med hver eneste dag.


Han er der,

trøster meg,

hjelper meg.


Hver natt er jeg og besøker

ham på astralplanet.

Vi står sammen i en lyssirkel,

og er nærmere hverandre

enn noensinne før.


Det finnes ingen

død eller atskillelse

for to mennesker

som elsker hverandre.

 

Vi har 7 forskjellige legemer,

og når den laveste formen dør,

den fysiske,

så lever vi videre i neste fase

som er i en astral – kropp

på astralplanet.


Jeg vet nå, at når min tid

kommer til ”å gå over”,

vil min elskede stå der

ved enden av lystunnelen

og ønske meg VELKOMMEN

med åpne armer!


Derfor bør en ikke si

FARVEL,

men heller

PÅ GJENSYN!!!


 

3.6.2000


I dag, i posten, fikk jeg

enda et nydelig brev fra

lederne for Teosofisk forening

i Danmark.

Disse 2 personene var noen av de menneskene

du respekterte svært høyt som mennesker.


De formidlet følgende:

(Klarer ikke å få overført dette foreløpig!)



 

Vår musikk,

vårt symbol

på en dyp og ekte kjærlighet….


Den gjør meg godt,

den gjør meg ondt…..


Den rører ved dype elementer

i min sjel…


Du har vært

det viktigste

i mitt liv

når det gjelder

voksne, følelsesmessige

relasjoner….

 

Min dype kjærlighet

til barn, barnebarn

er også et fragment

av de dype, dype

følelsene i meg –

men på et annet plan….


Din sjel og min sjel

er på en måte ett,

ennå……


Jeg kan ikke forklare det,

men slik er det…


Jeg føler at du er nær

meg NÅ…

 

Du elsker meg høyt,

du trøster meg,

du gir meg inspirasjon

til å gå videre

UTEN deg……


Når jeg nå

i mange timer,

har gått igjennom

album og minner,

har du vært ved

min side hele veien……

Du gråter sammen

med meg, og du er

like glad for det

samlivet vi har hatt

som jeg er.

 

                                              HENDENE DINE


                                     Herre-gud, som jeg savner

                                            hendene dine.

                                     De store kraftige, kjøttfulle

                                          og myke fingrene.


                                       Det var det første jeg

                                     forelsket meg i hos deg.

                                  Hendene dine var så vakre!


                                   Med en så flott manikyr,

                                   typiske kontorhender…..


                                 Vi gikk alltid hånd i hånd,

                               du syntes at det var så deilig.

                                   Det gjorde deg så stolt

                                       og glad, sa du.

 

                                          De forandret seg jo

                                      etter hvert som årene gikk.

                                      Du elsket å jobbe i hagen,

                                       og brydde deg ikke om

                                   sørgerenner under neglene.


                                 Men like vakre var de uansett.


                                   Disse tankene hadde jeg

                                      også da du lå på ditt

                                              dødsleie.


                                   Jeg stelte neglene dine

                                            hele veien,

                                         jeg så og så på

                                         hendene dine.


                                   De forandret seg aldri,

                                   selv om hele kroppen

                                         din forsvant,

                                 så holdt hendene dine

                                seg like kraftige og store.


                                       Forunderlig……………



Gjennom guddommelig kraft

er alle ting,

nære eller fjerne


forbundet med hverandre,


så du kan ikke røre ved en blomst

uten å forstyrre en stjerne.



(Francis Thompson i The Mistress and vision)

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

27.09 | 10:48

...
27.09 | 10:47

Jeg liker hvordan det liksomer er sånn liksom sånn kult jo.

...
21.08 | 00:22

Kære Arnhild. Kim fortalte du har samlet en del om Opstignings symptomer. Jeg kan desværre ikke finde det,på din flotte interessante hjemmeside 👍
KH Lis KEIS

...
19.07 | 22:21

Tusind tak Arnhild, det er ligesom at opleve turen igen,godt skrevet. Kh Hanne.

...
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE