Astrologi-gruppa på tur langs Tyrens Hjertelinje

Astrologi - gruppa på tur langs Tyrens Hjertelinje

 




TUR TIL TYSKLAND 18-23.8.2009 LANGS TYRENS

HJERTELINJE



De som var med: Kim, Mari, Margaret, Hege, Liv, Inger Lill og Arnhild


For mange måneder siden, så brukte vi et astro - geografisk kart på alle i den Esoteriske astrologi - gruppa, og da fant vi ut at vi burde ta en tur sammen til Kathar-land, og tankeformen om en tur nedover i Europa begynte å ta form.


Etter hvert endret dette seg til at vi skulle dra ned til Mother Meera i Limburg og at vi skulle besøke Grevens grav fra den gang han hadde inkarnasjonen som Greven av Saint Germain, og hans gravsted skulle befinne seg i Schlesvig –Holstein i Nord-Tyskland.





Siste gang Kim var her i Stavanger for å holde kurs i Esoterisk Forum, så fant vi ut, at vi, som gruppe (Esoterisk Samling/Nordens Gral) ,beveger oss i Tyrens Hjertelinje!


Vi trakk en strek fra Dovrefjellet , ned gjennom Norge, Danmark og Tyskland og helt ned til rot-senteret i Tunis i Afrika.


Trekker vi linjen videre oppover ender vi ca på Ørskogfjellet mellom Ålesund og Molde, der vi skal ha vår neste samling i sept.!

Nedover fra Dovre treffer vi på Lifjell - området i Telemark, hvor vi nå holder våre samlinger (når vi ikke reiser på besøk til de forskjellige sentrene rundt omkring)! Videre nedover treffer vi på Lillesand, og

der har Arnhild holdt på med et lysarbeide i 4 år mens hun ferierer på Isefjær. Linjen går gjennom Ålborg, gjennom Teutoburgerwald og

Externsteine, o.s.v.


Søren Hauge skriver i boka si om Landskapstempler:


«Her oppe i den evige snes høyder og i området ved Gudbrandsdalen finner vi de majestetiske voktere av krone – senteret i Tyrens Hjertelinje. Jotunheimen og Dovrefjellet spiller ikke uten grunn en stor betydning i den eldgamle nordiske mytologi».


HERFRA UTGÅR KRAFTEN SOM UTBRER SEG SYDOVER MED STYRKE OG DYBDE!


Jeg humret ,da Kim på et litt senere tidspunkt , fortalte at han hadde overnattet i nærheten av Dovrefjellet/Jotunheimen på vei til Ålesund etter pinse, og jeg tenkte da; godt, da har han vært i kontakt med energien der, så da bringer han det med seg på vår reise!


På turen nedover fortalte Mari at hun også hadde vært og gått i Dovrefjellet rett før Tysklandsturen vår!


På Lifjell var vi alle (- Liv ,som da var i Egypt, og Inger Lill), så den energien trekker vi med oss nedover. Jeg hadde vært på Isefjær 1 uke i juni og holdt på med lysarbeide der, Kim bor i Ålborg og der var vi innom for å hente han, og reisen vår gikk videre nedover......!!




Jeg studerte en del i Søren Hauges bok om Landskapstempler, og plukket ut en del steder som jeg mente var vel verdt et besøk.


Tirsdag den 18. august reiste vi ut med båten fra Larvik kl.8.


Vi skulle hente leiebilen som vi skulle ha nedover , i Hirtshals.

Vi kjørte i Inger Lill`s bil til oppgitt hente – adresse, men der fant vi ingenting. Det ble mye fram og tilbake, men vi vet jo at alle ting som skjer har sin årsak, og at vi aldri reiser alene, så vi tar det stort sett helt med ro. Vi er vant til slike «tester», de er alltid lagt inn for oss!


Hege ble til slutt satt av for å gå inn på et hotell og spørre, og hun bare forsvant! Via mobilen fikk vi tak i henne, og vi ble bedt om å stå og vente ved veien, så ville det komme noen og geleide oss.

Mari og jeg ville stå ute og vente, og plutselig bare forsvinner de andre i bilen uten å si et ord til oss!


Vi kunne ikke annet enn å le.....

Inger Lill hadde oppdaget at hun hadde glemt igjen en pose på båten med varer for kr.2500, som hun hadde kjøpt på båten, så hun satte avgårde for å prøve å få tak i den før båten gikk til Norge igjen.

Etter en stund kom de tilbake og plukket opp to «forblåste» damer langs veikanten, og vi fant endelig fram til bensinstasjonen hvor leiebilen sto og ventet på oss.


Bilen var GRØNN- en mini – buss med 9 seter.

Og i den kjørte vi til Ålborg. Heldigvis oppdaget vi allerede da at vinduene hadde satt seg fast, så de kunne ikke åpnes, og air – conditionen virket heller ikke, så da vi hadde plukket opp Kim, så dro vi til et annet kontor for å ordne med noen skjemaer som gjaldt leiebilen, og vi klaget på bilen.


Vi måtte vente en liten stund, men så kom det en nyvasket ny bil til oss, en litt større bil, og denne fikk vi for samme pris. Den var mye nyere og bedre, og den var BLÅ. Vi skulle tydeligvis kjøre trygt i en mer staselig og komfortabel bil.

Vi var nå ca 2 timer forsinket, men det hadde også sikkert en årsak..., men nå var vi klare!


Vi kjørte ned gjennom Jylland og Kim fortalte om de forskjellige chakraene i Jyllands landskapstempel som vi kjørte igjennom. Her

kjørte vi gjennom pannesenteret i Tyrens Hjertelinje. Arnhild kjørte bilen for Kim hadde ikke lov til å kjøre leiebilen i Danmark.


Ved grensen til Tyskland hadde vi et stopp og spiste litt på Gudenaa kro.

Neste stopp var Fleckeby, og der spiste vi middag.

Der var det en kirke og et Viking-museum på den andre siden av gata. Jeg følte at det liksom kalte på oss, og jeg gikk over for å ta en titt, men der var det stengt.

En tysk kvinne stopper meg og spør meg om museet. Jeg forteller at jeg er norsk og aldri har vært her før, og vi blir stående og prate litt. Hun forteller at hun er yoga - lærer i Tyskland og jeg forteller at vi er en norsk esoterisk gruppe som skal på en spesiell tur ned til Grevens by og til Mother Meera. Hun har hørt om henne.....


Etterpå ville vi kjøre litt videre for å komme nærmere stedet hvor Greven er begravd.

I Okkult leksikon står det bl.a om Greven:


»Hans død oppgis offisielt å ha funnet sted i ECKERNFØRDE i 1784, men ikke dessto mindre finnes det beretninger som viser at han levde etter denne tid.......!»


Vi nådde nok utkanten av Eckernførde, og begynte å se etter hotell.

Kim hadde fått en del opplysninger fra sin venn, Bjarne, om steder vi kunne besøke.

Vi kjørte en del rundt, men så fant vi et skilt til LOVISENLUND.Det er ganske merkelig, for i nærheten av Bøkeskogen i Larvik har vi et område som heter det samme. Og det viste seg dagen etterpå, at det også på dette område var mye bøkeskog!

Det var skiltet med PRIVAT overalt. Nå var slottet der internat – skole for 200 gymnasiaster av begge kjønn.

Nå kjente vi veien, og vi var ikke i tvil om at vi ville tilbake hit neste dag.


Så begynte en langvarig leting etter et sted å bo, men det var ikke lett, og mange forskjellige reaksjoner og forslag kom opp fra 6 kvinner og en mann!!



Vi kjørte videre, og til slutt kom vi inn i en stor by. Arnhild gikk først ut et sted for å forhøre seg, det var veldig mørkt der og mange gneldrende bikkjer, men ingene lukket opp da jeg ringte på døra hvor de hadde rom til leie. Margaret og Hege gikk ut for å spørre noen i nærheten av gå-gata om hjelp til å finne et overnattingssted. Vi andre sto parkert midt i veien. Så stemmer vi i høyt med den Store Invokasjonen, og da vi hadde omet en gang, kom det en politibil kjørende, og vi stoppet momentant!

Til slutt endte vi opp med å måtte bestille en taxi som skulle geleide oss fram til et hotell. Det begynte nå å bli sent, ca. 22.30-23.


Og hvilket hotell vi ble ført til!!! Det var Eckernførde`s Stadt-hotell.


Her ble vi ledet og ført til innlosjering som vi fortjente!

Herlige rom, nydelig frokost og nydelig stor, hvit sandstrand rett bak hotellet. Og det lå rett i området hvor Greven tidligere hadde beveget seg og oppholdt seg....., dette fant vi fort ut av dagen etterpå.



Her synes jeg at det er på sin plass og komme med noen informasjoner om bla.a Greven og hans liv i Eckernførde.


Det følgende er utdrag fra Bjarne`s nye bok:




På samme tid var det en annen mystikker, et medlem av Rosen- kreuzernes broderskap, ja, muligens broderskapets stormester, som oppflammet sinnene i England, og han skulle få en meget viktig innflytelse på Cagliostro (1743-1795).(Tidligere inkarnasjon av Blavatsky?)


I 1760 levde det en mann i London omgitt av en sky av rykter. Det var den mystiske Greven av Saint- Germain. Denne mannens skjebneforløp, nasjonalitet, opprinnelse, riktige navn og alder var for de fleste ukjent.


I Versailles hadde han laget diamanter til kong Ludvig XV, og han beskrev fremtidige hendelser meget nøyaktig, han hadde en fabelaktig hukommelse, og han påsto at han besatt en evig ungdom.


Noen mennesker på den tiden trodde at han var av ungarsk opprinnelse, mens andre sa at de fra pålitelige kilder visste at han var sønn av Marie de Neuburg, enke etter Karl II av Spania.


Alt tyder i dag på at Saint Germain var født i 1698 og døde den 27.2.1784.(????)


Så sier Bjarne at han selv måtte ty til frimureren Marie von Lowzow`s bok om ham da han selv søkte etter opplysninger om Greven, noe som fikk stor betydning for ham da han selv skulle besøke Lovisenlund og Eckernførde for å spore hans historie.

Jeg tar med litt av dette i det følgende:



FORHOLDET MELLOM KARL AV HESSEN OG GREVEN

Karl av Hessen ønsket egentlig ikke at Greven skulle komme ned til Schlesvig for å besøke ham, men Greven insisterte. Karl bodde på slottet på Lovisenlund og var dansk.

Karl av Hessen (1744-1836) ble innviet av Greven. Senere ble han stormester i Danmark og opprettet losjer rundt omkring i Europa. Greven sa til ham:


«Jeg vil komme og besøke Dem i Schlesvig, og så skal de oppleve store ting, som vi skal utføre sammen. Jeg bare vet at jeg bør dra ned til Dem og snakke med Dem».


De prøvde å hindre at han skulle komme, men Greven svarte:»De kan si hva De vil, jeg bør dra til Schlesvig og jeg oppgir det ikke, resten gir seg av seg selv. Vil De ha uleilighet med å bringe et logi i orden for meg?»


Greven kom kort tid etterpå til Schlesvig, og han var på det tidspunktet 88 år gammel. Han fortalte Karl om store ting som han ville gjøre for å hjelpe menneskeheten etc. Karl var først skeptisk, men endte opp med å bli Grevens disippel.


Greven fortalte Karl at han var sønn av prins Ragozky av Transylvania og av hans første hustru, en Tekely.

Han ble gitt i den siste Medici`s varetekt, og denne lot ham som barn sove i sitt eget værelse. Da han fikk vite at hans to brødre, sønner av prinsessen av Hesse – Rheinfels eller Rorhenburg, hadde underkastet seg keiser Karl den 6. og hadde mottatt navnene St. Charles og St. Elisabeth etter keiseren og keiserinnen, sa han til seg selv:»Godt, så kaller jeg meg Santus Germanus, den hellige broder!»


Karl fant senere ut at det var riktig at han ble protesjert av den siste Medici.

Dette hus besatt, som velkjent er, de høyeste vitenskaper, og det er ikke noe rart at Greven hadde førstehånds kjennskap til disse.


Greven var interessert i mange ting, bla.a;

-forskjønnelse av farver

-foredling av metaller (ville ikke lage gull)

-han kjente urter og planter til bunns


-han oppfant medisiner som forlenget hans liv og sunnhet


Grevens filosofiske prinsipper med hensyn til religion var rent materialistiske, men han forsto å fremsette dem så fint, at det var veldig vanskelig å diskutere seiersrikt med ham, men Karl hadde allikevel noen ganger hell med å forvirre hans resonnementer noe.

Han var langt fra noen tilbeder av Jesus Kristus, og tillot seg bemerkninger om Ham som var meget ubehagelige for Karl, og han sa til Greven at dette pinte ham veldig. Da svarte Greven:


»Jesus Kristus er ikke noe for meg, men jeg innrømmer åpent overfor Dem at å pine Dem, det beklager jeg, derfor lover jeg Dem at jeg aldri mer skal tale til Dem om Ham».


Under Karl av Hessen sitt fravær, på Grevens dødsleie, skal han ha bedt Lossau om å fortelle til Karl at Gud hadde vist ham den nåde å få ham til å forandre sin tro rett før hans død, og han tilføyde at han visste hvor mye det ville glede Karl mye, og at han ennå kunne gjøre mye for hans lykke i den andre verden.


Karl hadde samlet alle Grevens resepter, men legene ble veldig opphisset mot hans vitenskap etter hans død.

Det var en lege, Lossau, som også hadde vært apoteker, og som Karl betalte 1200 ecus om året for å fremstille de medisiner som Greven dikterte ham. Først og fremst hans te. Disse kjøpte de rike, og de fattige fikk dem gratis. Det samme gjaldt behandlingen hos denne doktoren, som kurerte mange mennesker.

Men etterat denne legen døde, så vemmet Karl seg av all den sladderen som gikk overalt, så han trakk alle reseptene tilbake og satte ingen i Lossau`s sted.


FARVEFABRIKKEN

Greven ville opprette en farvefabrikk. Fabrikken Otte i Eckernførde var tom og forlatt.

Karl kjøpte disse bygningene billig og installerte Greven der.

Så kjøpte han silke, ullstoffer o.l.

Det hele gikk utmerket, men ulykken ville at Greven fikk en kraftig revmatisme av å bo i et lite rom der, og tross alle sine midler, så lykkes det ham aldri å bli kvitt den.


Karl dro ofte dit for å besøke ham, og han dro aldri derfra uten å ha mottatt ny og interessant belæring, og han skrev ofte ned de spørsmålene som han ville stille Greven.


På slutten av Grevens liv, snakket han med Karl om mange ting og han forutså også mange ting.

Greven sa at han ville etterlate seg et forseglet brev som han hadde skrevet, og som ville tilfredstille Karl. Men dette brevet ble aldri funnet, og det var kanskje blitt gitt i troløse henders varetekt.


Greven er kanskje en av de aller største filosofer som noensinne har levd. Han var menneskehetens venn, og ville kun ha penger for å kunne gi dem til de fattige. Han var også en dyrenes venn, og hans hjerte beskjeftiget seg kun med andres vel.






Greven trodde at han kunne gjøre menneskene lykkelige og skaffe dem nye nytelser, skjønnere stoffer og skjønnere farger til en billig penge.

Hans praktfulle farver kostet nesten ingenting.


Karl uttrykker at han aldri hadde truffet en mann med klarere ånd enn ham, og med en slik kunnskap, særlig angående oldtidens historie.


Greven hadde vært i alle land i Europa, og han kjente dem til bunns. Han hadde ofte vært i Konstantinopel og Tyrkia. Frankrike var det landet han elsket høyest.



.......og så videre til våre opplevelser:


Vi fant lett fram til St. Niclas kirke, kirken Greven skal ha blitt begravd fra.

Altertavlen her var den opprinnelige, fra 1650 ca, så altså helt den samme som da Greven bodde her i byen.

Da vi kom inn i kirken, var det noen få andre turister der og en dame som sto ved en liten disk hvor en kunne kjøpe postkort o.l. Ellers helt stille og rolig.


Istedenfor å gå i følge, så gikk vi i hver vår retning alle sammen, før vi satte oss ned i kontemplasjon.

Pussig....., men vi forsto etterpå at vi hadde plassert oss selv forskjellige steder i det Kabbalistiske treet!

Liv, Hege og jeg satte oss i Binah..., ikke så rart kanskje!



Plutselig, «out of nowhere», ankom det plutselig to musikere, en kvinne og en mann, og de setter i gang med å spille et vakkert stykke.

Jeg visste da at «dette er en velkomsthilsen til oss fra Greven!»


Han er jo så nær oss i samarbeidet med den indre og ytre syntese – ashramen.


Døpefonten hadde en veldig sterk energiinnstrømning.

Kim og Hege begynte å snakke litt med damen som sto ved disken, og hun forsto at vi var veldig interesserte i å høre om Greven, så hun ga oss en lang leksjon. Hun fortalte også at ingen visste hvor han var begravd, men at det var flere som var begravd under kirken, men dit ned kunne vi ikke gå.



Etterpå skrev jeg i gjesteboka. Da kom hun og ville at jeg skulle oversette det jeg hadde skrevet. Da jeg leste at vi var en skandinavisk, esoterisk gruppe, så svarte hun at det hadde hun forstått med en gang!


Så hadde vi kirkekaffe i en liten kafeteria i bakrommet der, og da hadde vi mye å snakke om!


Etterpå gikk vi en runde til i kirkerommet og Margaret ga oss en innføring i de forskjellige stilartene som finnes i kirken, og det var mange forskjellige.



I ettertid har jeg tenkt på at vi aldri vurderte en gang å gå ut på kirkegården....


Dama vår hadde fortalt om fabrikken som Greven jobbet på, og den lå bare noen skritt nedover i gata.

Det var benker foran bygningen, og vi satte oss ned der og tok også noen bilder.Det var rart å tenke på at her har Greven bodd, og et av

vinduene i første etasje hadde vært hans vindu! Vi kom på en måte så nær ham.



Det var skrekkelig varmt, og Liv uttrykte at tenk om en kunne ligge og flyte i havet nå! «Kom an», sier jeg, «vi tar oss et bad ved hotellet!»Vi fikk 20 min. på oss. Jeg for rett ned, av med klær-minus truse + b.h og hoppet uti. Det var herlig rent og salt sjøvann, helt utrolig, men det gikk en fjord inn der, og jeg velsignet vannet og følte at det renset meg tilbake!!!

Liv tok litt lenger tid med å skifte på hotellet, men hun syntes også at dette var vidunderlig!


Vi hadde kjøpt med oss lunch - ingredienser, og dro nå rett opp til Lovisenlund. Hege ble sendt ut opp til en bakketopp hvor vi så at det lå et hus og noe som hadde spir. Der traff hun på hyggelige mennesker som kunne fortelle at Lovisenlund nå var en fornem skole, et mini-Eton, og at det lå en privat kirke og en kirkegård et stykke inn i skogen. Vi fikk parkert på et lovlig sted og dit trasket vi!


Inne på kirkegården lå det begravd prinsesser og baroner og kirken var av tre og brunbeiset, men der var det selvfølgelig låst.

Vi slo oss ned på gresset der som det mest naturlige i verden, og der hadde vi vår picnic i freden og roen!

Det sto et gammelt epletre der, og det liksom inviterte oss til å plukke ned epler til dessert, og det gjorde vi, og de var kjempegode!




I ettertid har jeg liksom fått inn at vi skulle ha lest litt nøyere på gravene, navn o.l, muligens er Greven begravd her????

Grevens fødselsnavn vet vi jo ikke noe helt sikkert om.





Etterpå var vi 4 stykker som ville gå en liten tur på stien innover i skogen, og de tre andre ville gå ned til inngangen til Lovisenlund hvor det sto adgang forbudt.


Vi møttes alle 7 ved slottet! Vi gikk der selv om det var på privat grunn.



Jeg møtte på noen bastante, tunge energier en liten stund før vi kunne se slottet. Det samme følte Inger Lill. Det stoppet meg en stund, men så hadde Hege lagt merke til at det sto skrevet noe i sement ved veien, og der sto det skrevet noe og tallet 1946, så vi fornemmet at det hadde noe med krigen å gjøre.


Det var en skjønn hage rundt slottet og flott utsikt mot fjorden. Mens vi gikk rundt der, så var det rart å tenke på at her hadde Greven og andre kjente Rosenkreutzere oppholdt seg og vandret rundt på akkurat de samme stiene som oss, og jeg fikk en fornemmelse av at vi også ganske sikkert hadde vært her før.....



Så var det tid for å komme oss videre, og vi satte kursen mot Hamburg, og vi endte opp med et rimelig hotell i Soltau. Her delte jeg og Hege rom med Kim, Kim og Hege i dobbeltsenga og jeg på gjesteseng..., mye lått og løye, men det gikk helt fint. Her var det dusj og toaletter på gangen.




Neste morgen fikk vi samlet oss og hadde en meget sterk morgenmeditasjon sammen, og skrubbsultne og kaffetørste gikk vi til frokostbordet.


Hege og jeg hadde vært tidlig oppe og slo ytterdøra igjen etter oss da vi gikk ut, så vi hadde sittet lenge ute og var svært så kaffetørste, og vi hadde forsøkt å komme inn for å få oss kaffe, men det var helt dødt overalt. Mens jeg gikk inn i bakhagen, hadde Hege

ringt på, og en heller litt sur kvinne hadde kommet og sagt at det var ingen kaffe å få før kl.8!!!


Da hun nå kom inn med noen bitte små kaffekanner, spør jeg med en gang om vi kan få mere kaffe, og da svarer hun meg helt oppgitt at hun bare har to hender! Jeg forsto med en gang at jeg hadde rørt ved hennes ære, og så kommer hun tilbake og setter flere kanner ved siden av meg.....jeg roser henne opp i skyene, og flere ganger sier jeg til henne at dette var fantastisk god kaffe og frokost, og hun ble blidere og blidere, og hun sto og vinket til oss da vi dro!



Så dro vi videre mot Hameln, og ved et slott hvor det var en kafe, stoppet vi for å spise litt og orientere oss mot stedene vi skulle besøke langs Tyrens Hjertelinje før vi skulle videre mot Limburg.

Der fikk vi god hjelp av en guide, og vi fikk også et lokalt kart, og vi var ikke langt unna.



Vi kjørte et stykke i TEUTOBURGERWALD, nydelig skogsområde, og nå var vi i halssenteret i Tyrens Hjertelinje. Flere hadde tydelige problemer med hals-chakraet , så det var en del hosting og tygging på forskjellige slags bombom bakover i setene!


Nå skulle vi først til HERMANNSDENKEL-STATUEN.

Først skulle vi ha en rask lunch ved bilen, men det var så fullt av veps overalt at det var nesten farlig å ta et bitt av rundstykket, men det gikk bra for alle heldigvis.


Etterpå var det å gå et lite stykke, og så plutselig åpenbarte denne 55m høye statuen seg. Vi var nå inne i TEUTOBURGER LANDSKAPSTEMPEL, hvor denne Hermanndenkel – statuen utgjør panne/krone chakraet.

Hermann, hvis løftede sverd er 7 m langt, var en germansk lederskikkelse og er derfor et rammende frihetssymbol og en synlig manifestasjon av den majestetiske engel som vokter over det.



Jeg spurte Inger Lill om hun kunne se denne engelen, og det kunne hun. Hun sa at det var flere engler, veldig feminin energi og den formidlet KUNNSKAP.


Vi satte oss ned på nedsiden av statuen for å meditere, og vi hadde forskjellige opplevelser av hva denne statuen symboliserer.

Jeg opplevde at det hevede sverdet tok inn meget sterke energier fra de guddommelige plan.Liv fikk det travelt med å skrive ned beskjeder som kom ned gjennom henne, og dette formidlet hun til oss senere da vi hadde ankommet leiligheten i Diez.


Dette var svært vakre ord fra Greven til hele gruppen, og jeg fikk en meget sterk bekreftelse gjennom min kropp på at dette er SANNHET, og her kommer ordene:


«Sverdet som var rettet mot himmelen ble plantet ned i jorden, og jeg så en sort gral og en hvit diamantstrøm som strømmet ned i den sorte gralen. Så fikk jeg ordene: fred, frihet, broderskap, helse til folket, både psykisk og fysisk, og jeg så roser langs en vei.

Så kom ordene: Dere er valgt til å utføre et healingsarbeide langs den veien dere har kjørt. Dere er som roser langs veien som gir skjønnhet og duft slik at menneskene kan puste inn den nye helligånd. Dere er en bukett roser med forskjellige kvaliteter (evner), som blir til en syntese for (av) det hellige liv.

Så vi takker dere for at dere stiller dere til rådighet, vær på sin måte.

(Jeg ser skikkelser som står med hendene slik II sammen og bøyer seg for oss).

Englene synger en sang som devaene tar i mot, og det går ut over hele jorden.

Vi er mange som står bak dere på de indre plan, og dere er våre celler på jorden.

Mange på jorden er med dere i arbeidet, selv om de ikke er fysisk tilstede.

Se på datoen (20.8.2009), den betyr noe spesielt. Takk»


(Liv sier her at hun senere har fått forståelsen at datoen har nok noe med astrologi å gjøre.)


Vårt neste stopp var EXTERNSTEINES steinkompleks. Alt dette utgjør rot-chakraet i Teutoburgertempelet. I dette tempelet er sentrene fokuserte i skogkledde høydepunkter som bølger og bukter seg fra sydøst mot nordvest.

Hjertesenteret er i HOHE WARTE, men hit kom vi ikke.


Det var et sterkt syn å møte disse steinformasjonene.

De er en naturlig formasjon av 5 kalk-pilarer, den høyeste er nesten 37.5 m høy. Disse pilarene har blitt omformet og dekorert av mennesker gjennom flere århundreder i en stor variasjon av fasinerende og mystiske måter.

Huller har blitt drillet inn, uten noen tydelig grunn, trapper leder til dead ends, det finnes plattformer som ikke ser ut til å ha noen hensikt, og et platå ser rett mot der solen står opp på en midtsommers – morgen.

Hullene kan ha symbolisert inngangspunkter ned i jorden for å forløse energier, som ved andre fjell- helligdommer.


At stedet virkelig har en sentral betydning, understrekes av den kjennsgjerning at nazistene under Himmlers ledelse, hadde planer om å omdanne det til et nazistisk kultsted. Nazistene forsøkte kanskje mer enn noe annet å kontrollere gjennom misbruk av halssenteret i form av hypnotiserende taler, forsøk på tankekontroll og manipulasjon..

I dag er Externsteine lykkeligvis gjort til et offentlig besøkelsessted og dermed beskyttet mot misbruk og seperatistiske ideer.(?-se senere)

Externsteine er et innvielsessted som gjør dypt inntrykk.


Det har vært diskutert mye opp gjennom tidene om Externsteines presise opprinnelse.

I det minste så er det tydelig at dette har vært et kultsted for hedninger, hevdes det. Det sies at et stort rom (må ha vært der hvor vi sto og så gjennom gitteret nede) ble brukt til å innvie prestene i kulten.

Andre mener sterkt at stedet ble brukt til hellige handlinger i begynnelsen av det 12. århundrede, og dets hensikt var å gjenskape det Hellige Land, inspirert av Korsfarernes fortellinger.

I 782 e.kr. innførte Keiser Charleagne forbud mot å praktisere hedenskap, og eremitt munker slo seg ned i hulene i fjellet, mest sannsynlig for å kristne stedet og drive ut onde krefter. Munkene laget trapper og vakre relieffer i veggene, og de brukte et spesielt kapell uten tak på en høy topp når de skulle be (der sarkofagen sto).


Etter middelalderen ble stedet overført til de lokale styringsmaktene og tjente som et fort, et fornøyelsessted og som fengsel, og det undergikk mange forandringer i prosessen.

Det ble restaurert til sin opprinnelige form tidlig på 1900 tallet.


Når vi gikk oppover trappene i det som representerer hjerte i disse klippeformasjonene, merket jeg en vegg av energi, og jeg tok opp i meg at mange hadde følt det tungt og vanskelig å gå her, og at det ikke bare var hyggelige ting som tidligere hadde skjedd .


I nåværende epoke, har Externsteine tiltrukket oppmerksomheten til tyske nasjonalister, inkludert Heinrich Himmler, som i 1933 var president for Externsteines stiftelse.

Noen av de besøkende i dag er fortsatt motiverte av ekstrem nasjonalisme, selv neo-nazisme.

Stedet er i dag en populær turistattraksjon, men det tiltrekker også mange spirituelle tilhengere. De fleste pilgrimmer er New Agere, som blir tiltrukket mot stedet p.g.a dens astrologiske aspekter og innstrømmende kosmisk energi.

Neopagans, som identifiserer seg med troen og ritualene i tysk hedenskaps-dyrkelse, blir også tiltrukket til stedet. Begge grupper dyrker vinter og sommersolhverv på stedet.


SOLTEMPELET

På toppen av en av klippene (her ligger HJERTE og HALS, en må gå over en trapp mellom dem!), befinner det seg et kapell uten tak med et lite alter som er skåret ut i fjellet. Et rundt vindu gir utsyn til soloppgangen midt-sommers og til den lengst nordlige oppgangen av månen.


Den første strålen av sommer – solhverv lager en bue av lys i midten av veggen bak alteret. Lysstrålen kan ha hvilt på et sakralt objekt som var plassert på alteret i tidligere tider.




Kristne munker ba i dette tempelet i tidligere tider.


Vi brukte en stund her oppe.

Jeg satt i sarkofagen en stund og kjente en sterk innstrømningsenergi, og jeg følte at denne energien gikk igjennom meg og liksom ble sterkt dratt ned i fjell/jord.

Da vi senere sto i ring på platået der og tunet oss inn, rett foran sarkofagen, så skjedde det samme enda sterkere, men da kom det også en sterk oppløftende energi inne fra jorden/fjellet, og disse energiene møttes i mitt hjerte-chakra.



Det var også en forunderlig vegg med en lang revne i på motsatt side.



På bunnen av denne klippen står det mange utskårne relieffer igjen etter munkene fra middelalderen.

Den mest synbare er et 1200 talls vegg – relieff kalt DESCENT FROM THE KROSS, også kalt TREE OF LIFE.

Skulpturen er romersk stil, men er også vakkert influert av Byzantine kunst.

Denne sto vi og studerte lenge.



Alt dette gjorde et sterkt inntrykk på oss. Vi hadde hatt behov for mye lenger tid her, det var mere vi ønsket å se, men det var jo et svært naturområde. Det var nydelige energier, masse svære, flotte trær.


På veien tilbake til bilen, så fikk jeg et vepsestikk på innsiden av venstre lår, og det svidde fælt.


Plutselig kommer det to «hippi-lignende» menn med ryggsekker opp langs siden av meg, og de begynner å snakke til meg. Jeg forsto ikke hva de sa, så jeg svarte de på engelsk. Så spør de om jeg har fått vepsestikk? Jeg svarer ja, og så drar den ene opp en rå løk-skalk fra ryggesekken og gir den til meg, og gir meg instruksjoner om at jeg skal gni med den på stikket i 15 min. Og så vil ubehaget forsvinne......


Sånn hadde vi det på hele turen. Var vi «i knipe», så dukket det raskt opp en hjelper......vi ble veldig godt ivaretatt av de som fulgte oss på turen, og tusen takk for det!!!


Så var det videre til Køln og Kølnerdomen, og det ble en stor opplevelse for oss. Det er et enormt byggverk som nesten tar pusten fra en! Vi følte oss alle hjemme der.



Hege og jeg hadde en spesiell opplevelse. Før vi skulle gå inn, så får jeg en så sterk innskytelse om at jeg må holde Hege i hånden. Dette forundret meg, for dette er ikke noe jeg gjør vanligvis.

Vi går inn sammen hånd i hånd, man så slipper vi hverandre.

Alle står vi helt salige og tar inn synene som møter oss inne i katedralen...


Hege og jeg tar hverandre i hendene igjen og sammen går vi oppover midtgangen.....Det var en så beveget og sterk opplevelse for oss begge to, det var SÅ sterkt følelsesmessig, og vi kjempet begge to sterkt med å kontrollere oss selv og gråten som sprengte inni oss.


Jeg nistirret rett frem og høyest opp på glassmaleriene der langt fremme.

Inger Lill hadde fått inn at hun hadde vært prest her og hadde en gang i tiden viet Hege og meg!


Det var mye å se på, og det mest spesielle var relikviene etter De tre vise menn som lå i en gullkiste.


Her i denne katedralen har de fleste kjente menn og kvinner opp gjennom tidene vært.


På vår neste tur nedover her, så må vi sørge for å ha mye lenger tid på oss og minst en overnatting.














Vi fant overnatting i «Mercedes-byen» som Hege gjerne ville til, byen het MESCHEDE-FREIENOHL, og hotellet vi valgte het LUKAI.



Her hadde vi flotte rom, og Hege og jeg hadde et familierom sammen med Kim, to seperate rom med dør i mellom, veldig praktisk.

Vi hadde en herlig middag i heten. Denne dagen hadde det vært oppi 36grC fikk vi vite, og det var veldig trykkende.


Etter middagen ville vi ha dessert og kaffe ute på ute-terrassen, og da braker det løs med DET regnværet, lyn og torden. Lynet holdt på i lange tider, og da vi kom opp på rommet, kunne vi stå ute på terrassen og se lynglimtene over åsene. Det hele føltes kun befriende og rensende!



MOTHER MEERA


Så endelig neste dag var vårt neste store mål, Diez, Limburg og Mother Meera.

Vi fant lett fram til leilighetene vi på forhånd hadde bestillt, og de lå 1.5 km fra hverandre og med kort vei til Mother Meera`s slott, SCHAUMBURG SLOTT.


Vi var forventningsfulle og brukte god tid på å stelle oss før vi skulle dra opp dit. Alle må ha nyvasket hår, rene klær og rene slippers eller sokker.

De fleste av oss stillte i helt hvite klær fra topp til tå, og vi var høytidsstemte.




Mother Meera holder ikke til i selve slottet, men i en lang gul bygning ved foten av fjellet som slottet ligger på.

Selv bor hun 1.5 mil derfra på et sted som heter Thalheim. Hun giftet seg med en tysker i 1982.

THAL=VALLEY HEIM=HOUSE


Vi var veldig tidlig ute. Vi skulle møte kl.18.15 og darshanen skulle begynne presis kl.19.


Allerede da vi gikk ut av bilen, kjente vi den sterke energien som strømmet i mot oss.


Vi måtte vente ute, og etterhvert strømmet det til mange mennesker, vi var ca 200 mennesker. Så kom en av hjelperne hennes ut og ordnet køen, vi måtte oppgi om dette var første gangen eller om vi hadde vært der før.Så gikk vi inn. Alle måtte sette fra seg skoene, og vi ble krysset av på lister, en må bestille lang tid i forveien, kan ikke komme dit uten avtale.

Vi ble så ført inn i salen og henvist plass av en av hjelperne. Vi fikk sitte på langs rett ved «Scenen» hvor Mother Meera skulle sitte.


Jeg gikk rett inn i en meditasjon, alt her skulle foregå i full taushet, men det var dessverre noen som ikke helt klarte å overholde dette.


Nøyaktig kl.19 så stillte det seg opp en rekke med hennes medarbeidere langs midtgangen og alle reiste seg og sto med foldede hender og så mot der hvor hun ville komme inn. Og der kommer hun, en liten spinkel skikkelse i en mørk sari, kommer glidende lydløst oppover gulvet, med senket blikk og med en glorie av enkelhet, fred og ydmykhet rundt og i seg...............et sterkt øyeblikk.



Så gikk hun opp på podiet og satte seg i en stor lenestol der. Straks satt det 3 personer på knærna til høyre for henne, og darshanen begynte, og langs midtgangen satt det en rekke på knærne eller i en yoga-stilling og de krøp på knærne fremover etterhvert.


Vi hadde fått vite at Mother Meera ville kalle på oss telepatisk når vi skulle komme frem, men det var for 20 år siden, nå ble hele rekker av gangen bedt av en medhjelper å komme og sette seg i midtgangen.


Det var en sterk opplevelse. Jeg tenkte at dette blir tøft for meg, å klare å sitte sånn lenge i midtgangen, men var fullt bestemt på at dette ville jeg klare. Plutselig er det en medhjelper som kommer og hvisker i øret mitt og spør om jeg er komfortabel. Jeg svarer egentlig ikke, som sant var, og han ber meg da om å gå rett fram og innta ventestilling på podiet hvor Mother Meera satt.


Det hele var følelsesmessig veldig sterkt.

Der satt jeg nå, bare et par skritt fra Mother Meera....


Så var det min tur..........Jeg gikk på kne og bøyde meg ned foran henne mens jeg holdt hendene mine på føttene hennes. Hun tok sine hender og holdt på begge tinningene. Egentlig kjente jeg ingen sterk varme fra hennes hender, men det strømmet sterke energier gjennom hele meg. Da hun tok vekk sine hender, så satte jeg meg på hælene og rettet blikket direkte inn i hennes blikk, og slik satt vi noen sekunder. Det var en merkelig og sterk opplevelse.... Jeg så inn i en brønn av kjærlighet, men hun var helt uanfektet i ansiktsuttrykket.Det beholdt hun absolutt hele veien. Ingenting kunne ha klart å vippe henne av pinnen.


Det hele gikk utrolig fort, men energiene jeg mottok, jobbet intenst hele tiden mens vi oppholdt oss der inne,og jeg var i en slags tilstand av dyp fred og kjærlighet, hele seansen berørte mitt hjerte sterkt og etterpå var jeg kjempesulten!


Siden jeg var den første fra vår gruppe som fikk darshan, så fikk jeg mulighet til å se på mens de andre i gruppen fikk det en etter en, og det var også en veldig sterk og gripende opplevelse for meg.


Senere dro vi inn til Diez for vi var alle sultne, og vi fant oss en pizza restaurant. Noen hadde behov for å dele opplevelsene, men jeg hadde bare behov for å bevare denne opplevelsen og virkningen av den helt urørt inne i meg....


Vi sov alle svært godt den natten......


Etter en lett frokost neste dag, så dro vi inn til byen Limburg og der ville vi i Domkirken. Den lå utrolig vakkert til ved elven, og den virket så kjent.........




Da vi kom fram til kirken, så sto det en vaktmann der og viste til et skilt på døren hvor det sto at det foregikk en lys og gudstjeneste der inne, så kirken var ikke åpen for turister før kl.12.15. Klokka var nå et par minutter på ti. Hege gjorde det hun kunne for å overbevise ham om at vi ønsket å være med på dette, men han bare ristet på hodet, men plutselig så får vi lov til å komme inn...


Kirken var fullstappet av folk, og vi fikk forståelsen av at det var en lystjeneste for konfirmanter. Noen av oss gikk opp på galleriet, og derfra fikk vi se en del av det som foregikk, men vi satt mest i meditativ tilstand, og vi fikk med oss nattverd også der oppe på galleriet. Flott å få være med på, også dette var en sterk opplevelse.


Etterpå gikk vi rundt i gågatene og strøket, handlet litt og spiste lunch på en restaurant.


Så samme prosedyre som dagen før, men denne kvelden var vi ikke så tidlig ute, så vi kunne gå rett inn da vi ankom. Like mange mennesker i dag, og nå ble vi plasserte på den andre siden av Mother Meera, ganske langt bak, men jeg var heldig å få utsyn direkte på henne denne kvelden også.


Jeg opplevde at energiene var annerledes enn kvelden før, lettere på en måte, mer lystig, men det er nok vår egen reaksjon på den. Hun

sier selv i boka si at det er den samme energien hele tiden, og den har forskjellige farger, og vi tar inn det vi har behov for.


Akkurat det samme skjedde da jeg skulle ligge på kne i midtgangen, noe jeg var bestemt på å skulle klare, en annen medhjelper kom og spurte om jeg var komfortabel o.s.v, og jeg endte rett opp på platået igjen.....


Det var en veldig sterk opplevelse denne darshanen også, og jeg opplevde Mother på en litt annerledes måte enn kvelden før, men hun viser forskjellige aspekter av seg selv.


Hele seansen tar ca 3 timer og 15 minutter, fra du må være der ¾ før og til alt er ferdig. Når alle har mottatt sin darshan, så sitter Mother og sender ut lys og velsignelser til alle før hun forlater rommet på samme måte som da hun kom inn....


Ingen av oss hadde lyst til å forlate stedet, og vi ønsket at vi kunne ha vært med på to seanser til. Det hadde vi hatt muligheter for hvis vi hadde hatt mere tid.


Så fikk vi kjøpe bilder og bøker, røkelse o.l, og så dro vi til det lille stedet 3 av oss bodde på, og der fant vi en koselig restaurant hvor vi hadde en avslutningsmiddag. Der fikk vi så nydelig mat, og så MYE, og vi ble sittende lenge å drøse.







HVEM ER MOTHER MEERA?


Det opplyses at hun er en levende inkarnasjon av Verdensmoderen (Divine Mother). Hun har aldri vært i inkarnasjon på jorden før denne.

Det er ingen forskjell på henne og Verdensmoderen.

Viljen er identisk og deres bevissthet er den samme.

Deres arbeide er helt likt.


Mother Meera har kommet for å rense jordens bevissthet, slik at jorda kan klargjøres for transformasjon.

Hun nedfeller til jorden Guddommelig lys som gjør at transformasjonen kan skje.

Hensikten med hennes arbeide er å kalle ned dette lyset.

Det er her for at vi skal åpne våre hjerter for dette lyset at hennes misjon her på jorden har begynt.


Hele vår hensikt som Hennes tilhengere og som elskere av den verden vi lever i, er at vi med hele vårt vesen åpner oss for dette lyset.

Hvis vi åpner oss for det, har hun lovet oss at det vil jobbe med en utrolig hurtighet og kraft inni oss, dens transformasjons-mirakel vil bli oppnådd inni oss.

Dette er hennes lovnad og vilje.


Hennes hovedhensikt er å hjelpe menneskeheten og å gjøre dem lykkelige, fredsommelige, fornøyde, harmoniske og elskelige. Lykke og spirituell vekst er bundet sammen. Å være fredsommelig og lykkelig er det viktigste grunnlaget for spirituell praksis. Da går praksisen av seg selv.


Guds lys er i alle ting. Arbeidet med transformasjonen vil bli utført mye raskere hvis folk er åpne.

Selv om de ikke er åpne nå, så vil presset og kraften fra lyset gjøre at de blir tvunget til å åpne seg.


MOTHER MEERA er alle feminine former og alle feminine former er henne.


HVA SKJER UNDER EN DARSHAN?


På baksiden av et menneske løper det en hvit linje oppover fra tærne til hodet. De starter som to linjer oppover beina og disse møtes nederst i ryggsøylen og blir til en linje.


Denne linjen er tynnere enn et hår, og den har noen knuter her og der, og disse kan løses opp ved hjelp av guddommelige vesener (Divine Personalities). Dette er et sart og vanskelig arbeide og stor varsomhet må vises når man løser opp disse knutene, og det er livsfarlig hvis denne tråden går i stykker.


Når Mother Meera holder hodene våre, så løser hun opp noen av disse knutene. Hun fjerner også andre ting som hindrer vår SADHANA (spiritual practise and self-disipline).

Når hun berører hodene våre, så beveger lyset seg opp langs den hvite linjen.

Denne hvite linjen indikerer, som et måleinstrument, vår egen spirituelle utvikling.


Når lyset når fra tærne og opp til toppen av hodet, kan denne personen ha mange opplevelser og visjoner, men også andre kan ha dette UTEN denne hvite sammenhengende linjen.

Når lyset når helt til toppen av hodet, får menneskene the PARAMATMAN DARSHAN (Paramatman=The Supreme Self, the Absolute, the Suprime Divine Being), vi vil vel si darshan fra DEN ALLER HØYESTE.


Hvis din aspirasjon skulle svekkes, så trekker linjen seg altså nedover. En dag kan du til og med falle fra din spirituelle praksis og disiplin.

Dette er en stor krise, men den kan unngåes.

På forsiden av kroppen finnes det to røde linjer som starter ved tærne, beveger seg oppover på hver side og møtes nederst i ryggsøylen, der hvor den hvite linjen blir til en.

Hvis den røde linjen når den hvite linjen, kan du oppnå absolutt tilknytning.

Dette skjer sjeldent, og skjer bare for de som har guddommelig shakti (energi og kraft).


Ved veksten av den hvite og røde linjen vil the SADHANA bli etablert permanent, uten muligheter for fall. Hvis den røde linjen utvikler seg fullt ut, vil du nå store høyder.

De hvite linjene vil også hjelpe til og gi støtte til erfaringene til de som har en psykisk åpning.

Selv om det er en psykisk åpning, er det fortsatt en mulighet for at det vil lukke seg.

Åpning av det psykiske er effektiv for sadhana, men dette er ikke nok. Etableringen av den hvite og røde linjen vil hjelpe deg til å holde det psykiske åpent hele tiden.

Hvis det psykiske sammenlignes med en blomst, så er linjene selve planten.


Mother Meera forteller at DARSHAN er fullstendig upersonlig fra hennes side, hun gir bare rett og slett det som trengs. Reaksjoner under en darshan kommer fra de som mottar den, ikke fra Mor som gir den! Så ber hun oss om å ikke legge over på henne våre egne vanskeligheter eller projisere våre skjulte problemer over på henne. Ha mot til å se din egen svakhet i øynene og vit at jeg gir deg kontinuerlig hjelp, sier hun.


EFFEKTEN AV DARSHAN:


Effekten av en darshan beveger den innerste kjernen av personligheten, eller til og med ryster den. Klarhet, aspirasjon og dedikasjon er de største høyder man kan erfare. Men på samme tid, så blir dine menneskelige defekter rystet opp på en ukomfortabel måte. Med ydmykhet, blir du nesten tvunget til å møte de ikke så gode sidene i deg selv deg selv øye til øye, det som med sløret fremturing ofte drar deg ut i en ego-tripp.


NÅR VI HAR GJORT PRANAM, SÅ SER VI DEG INN I ØYNENE I STILLHET. HVA GJØR VI DA?


Mother Meera svarer til dette at da ser hun inn i hvert eneste hjørne av vår eksistens.

Hun ser på alle ting inni deg for å se etter hvor hun kan gi hjelp, hvor hun kan gi healing og kraft.

På samme tid sender hun lys ut til alle ting i deg.


Hun åpner alt i deg mot lyset.

Når du er åpen, vil du føle og se klarere.


HVILKE HOLDNINGER MENER DU AT VI SKAL HA TIL VÅRE SPIRITUELLE OPPLEVELSER?


Vær takknemlige. Gi det til Ham, men tenk aldri på deg selv som spesiell eller utvalgt, for dette fører til stolthet, og en stolt mann er langt fra Gud.


Uansett hva slags opplevelser du har, selv ekstraordiære, så husk på at det finnes ennå større opplevelser.

Det guddommelige liv er endeløst, Guds væren er uendelig.

Husk at hensikten med vår yoga er ikke opplevelser, ikke individuell opplysning, men TRANSFORMASJON av hele livet, en kontinuerlig opplevelse av Ham, en ubrutt ekstase.

Og vær alltid forsiktig, det er så mange ting som kan immitere og forvrenge det spirituelle.

I vanlig bevissthet, som folk vanligvis er i, er det vanskelig å fortelle/bestemme HVOR en opplevelse kommer fra.

Den beste holdning er VARSOMHET og YDMYKHET.

Ikke hvil noe sted og ikke bind deg til noe- ikke engang dine dypeste kunnskaper.


NOEN SIER AT DE HØRER DIN STEMME INNE I SEG OG AT DU VEILEDER DEM. ER DET VIRKELIG DEG SOM SNAKKER?


Vanligvis IKKE.Jeg anbefaler alltid at mennesker hverken gir noen oppmerksomhet eller bestemmer deres handlinger ut i fra slike stemmer, da det er veldig vanskelig å si hvor disse stemmene kommer fra.

Men, hvis en devotee er i en ekstrem farlig situasjon, vil den veiledende stemmen mest sannsynlig være min.


DU HAR SNAKKET OM Å ARBEIDE MED Å UTVIKLE DEN HVITE OG RØDE TRÅDEN LANGS KROPPEN. ER DETTE DET SAMME SOM SUSHUMNA, IDA OG PINGALA OG UTVIKLINGEN AV KUNDALINIEN?


Nei de er forskjellige fra dette. I kundalini-systemet så utvikler man et chakra av gangen, men disse trådene hjelper hele vesenet. Når

jeg løsner på disse trådene, så hjelper dette på hele utviklingen av dette vesenet, ikke bare enkelte ting.

Kun guddommelige vesener kan se disse linjene- vanlig mennesker kan ikke se de. Linjene er ikke relaterte til den menneskelige personlighet, de viser utviklingen av selve sjelen.


VÆR SÅ SNILL Å BESKRIV EN KNUTE


TVIL kan være et eksempel på en knute. I et slikt tilfelle vil jeg hjelpe med å klargjøre tvilen og gi tro.

Knutene må løsnes langsomt og forsiktig, å gjøre det for fort kan være farlig. En kan føle effekten av at noen knuter blir løst opp.



ER ET BILDE AV MOTHER MEERA NYTTIG Å HA?


Adilaksmi, hennes nærmeste medarbeider, svarer til dette at et bilde er ikke bare et bilde. Deler av det guddommelige er i det. Mother`s kraft er i det. Du ser faktisk Mother når du ser på bildet.


HVA SKAL VI GJØRE FOR Å MOTTA LYS OG HJELP NÅR HUN IKKE FYSISK ER HOS OSS? HVORDAN KAN VI OPPNÅ EN KONSTANT INDRE KONTAKT MED HENNE? HVA SKAL VI GJØRE FOR Å FÅ TIL EN PROGRESJON I VÅR SADHANA?FORVENTER HUN NOE FRA DE SOM OVERGIR SEG TIL HENNE MED DERES LIV OG SADHANA?


Når det gjelder SADHANA ,må du gjøre JAPA (repetisjon av et guddommelig navn, f.eks AMMA MEERA, JESUS e.l. Dette beskytter, hjelper deg når du er i vanskeligheter og gir deg fred) når du ønsker å motta mitt lys og hjelp når jeg ikke er nær deg fysisk. Kun gjennom japa kan du være i konstant indre kontakt med meg. Ønsker du å gjøre progresjon med din sadhana, så må du praktisere japa. Det er en lett måte å huske det guddommelige på. Jeg forventer ingenting fra noen mennesker, men når de er ærlige og seriøse i sin sadhana,så gleder dette meg.


MOTHER MEERA sier:

Det jeg ønsker er en fullstendig enkelthet og fullstendig overgivelse-- ingen ord, ingen diskusjoner—bare HANDLING.


AVARTAREN HAR KRAFTEN TIL Å FORANDRE HVEM SOM HELST OG ENDRE ETHVERT KARMA


MOTHER MEERA GIR OSS TILSTREKKELIG ENERGI TIL Å BRYTE NED EGOET I OSS OG GJØRE OSS BEVISSTE PÅ VÅR INNERSTE VÆREN, OG HUN GJØR DETTE I HARMONI MED VÅR KAPASITET TIL Å STØTTE VÅRE PRØVELSER.








Siste dagen på vår reise, så kjørte vi bare bil. Til tross for mye veiarbeide på motorveien, så holdt vi oss i rute, ca.10 timers ren kjøring fra Diez til Ålborg..

Vi satte Kim av i Ålborg, og vi ankom Hirtshals 1 time før vi kunne komme ombord i ferja hjemover.



Alle sammen er kjempefornøyde med turen, alle ting gikk over all forventning, og vi sitter igjen med en masse inntrykk og opplevelser som vi må gi oss selv tid til å reflektere over og fordøye.

Tusen takk til alle sammen, alle i gruppa, alle på de indre plan, alle hjelpere og engler, en stor takk til Mother Meera.

Vi opplevde bare å møte positive mennesker over alt, reiste i et veldig vakkert land med en enormt frodig natur, lov og orden, skinnende rent absolutt over alt, vakre trær, vakre blomster overalt, veldig gode energier......så alles holdning til Tyskland har endret seg drastisk til det svært positive etter denne turen!


I ettertid har vi fått bekreftet at Grevens ben ligger under kirken.

Først ble han begravd på kirkegården, men så ble det oppdaget at graven var tom. Hans relikvier ble flyttet p.g.a at havet steg og kirkegården var i ferd med å bli oversvømmet. En annen årsak var at det var en måte å bli forenet med kirken på (jfr. Grevens tidligere syn på kristendommen).(Broder Johannes).


En annen ting som jeg ikke tidligere hadde fått med meg, var at guiden hadde sagt at hun hadde «sett» at Greven fulgte med oss i vårt følge når vi kom inn i kirken!


Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

I går | 22:21

Tusind tak Arnhild, det er ligesom at opleve turen igen,godt skrevet. Kh Hanne.

...
17.07 | 10:56

Meget meget interessant . Jeg er selv født på Læsø , døbt og fornylig gift i Østerby kirke .

...
16.07 | 22:56

Hei käre Arnhild, Du har gjordt et fantastisk arbeide. Av hele mitt hjerte,,,, Takk!!!!! Hans hilser deg,,,,, Med kärlek Isali,

...
18.01 | 13:40

Hei Harald Boehlke
Hvis du sender meg mail adressen din så sender jeg deg gjerne en presentasjonen av noen oppmålinger mellom noen steinkirker jeg har gjort.

...
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE