 |
 |
|
 |
 |
Fortsettelse av diktsamlingen Far vel, min elskede
15.4.2000
Jeg føler at hjemmet vårt nå er invadert, jeg har ikke et øyeblikk med privat - liv.
Før hjemmesykepleierne kom for å ta morgenstellet, satte jeg lapp på døra som sa at jeg sov, og så låste jeg igjen soveroms - døra mi med nøkkel – måtte føle at jeg på en måte kunne stenge alt ute.
Etter et par timer, kunne jeg igjen se inn til deg, og jeg formidlet at jeg hadde en vond dag. Det forsto du……
Så kom Truls, Espen, Victor og Aleksander, og så var jeg opptatt med de en stund. Deretter fikk jeg sove i 2 timer mens de var passe - piker for deg – utrolig !
Var selvfølgelig mye mer opplagt da jeg sto opp igjen, er jo døds - trøtt hele veien.
15.4.2000
Da det var tid for middagsmat, var du så kraftløs at jeg måtte mate deg med skje.
Du strøk hånden min, og sa at det var ingen andre som hadde så myke hender som meg, vi gråt og hikstet begge to -
Jeg sa at det var så fælt å se deg ligge slik, det må være så forferdelig å ligge der så kraftløs, dag etter dag…… .
”Nå finner vi på noe sprøtt !” sa jeg – -”Tror du at vi to kan klare å få deg opp trappa og ut på altanen i den deilige vår - sola ?”
Jeg fant fram ull - genser, ull - sokker, jogge – bukse, og ved felles innsats og anstrengelse, klarte vi å få deg ut av senga og opp trappa ! Vi to klarte det virkelig ! Utrolig hva vi to klarer sammen !
Jeg la et stort ull - teppe under deg i stolen, og så pakka jeg deg godt inn i dyna. Til slutt serverte jeg deg en pils, og vi to skålte i vår - sola !
16.4.2000
Det ringer på døra, først en gang, så en gang til.
Jeg ser ingen gjennom vinduet, men jeg åpner døra, og der står du med en påskekylling i handa som du har laget i barnehagen.
Du rekker hånda ut, og gir den til meg !
Tenk, du hadde klart å gå ned til farmor helt alene for første gang !
Jeg ble så glad for påskekyllingen, og den sto det skrevet Aleksander på.
Nå har vi kost oss og lest favoritt – bøkene dine ; Puttes eventyr i blåbærskogen og Smånissene av Elsa Beskow.
Det er så stille og rolig i huset, og vi blir så søvnige begge to…..
Vi sitter i den deilige, røde sofaen med det grønne ull - teppet over oss, mens meditasjonsmusikken , som alltid , omslutter oss.
Så tegner du et ganske abstrakt bilde av en fargerik påskekylling, og vi to går ned til Lars.
Han sover så dypt, men vi vekker han opp….
Du gir ham tegningen, og tårene renner nedover de tynne kinna hans.
Du smiler og sier : ”Tusen takk, lille venn”
Så rydder vi opp litt rundt deg. Aleksander rydder alle avisene vekk, og legger disse ut i foyeren.
Du er så sliten at du nesten ikke klarer å snakke, så jeg sier til Aleksander at du er så syk og trøtt at nå må du få lov til å sove litt.
16.4.2000
Du vet at Lars er syk, og at han skal dø snart. Vi har sagt til deg at Lars snart skal reise dit hvor lille Vetle er, lillebroren din som døde i mammas mave for 1 år siden, 1 uke før Victor, tvillingbroren ble født. Da kan Lars og Vetle leke og kose seg sammen, og Lars kan lese eventyr for lillebroren. ” Å, ja” sier du, og aksepterer dette.
Du tar den lille hånden din inn i Lars sin store, trygge hånd…..
Lars blir så glad for denne gesten, og tårene strømmer igjen nedover de tynne kinna hans……
19.4.2000
Tvillingene mine og min kjære svigerdatter kommer i kveldingen. Min sønn gir meg fot - pleie, og min svigerdatter salver mine føtter med alovera – krem -Dette er kjærlighet i praksis –
De er så nydelige ungdommer……
Etter en stund går vi alle ned til Lars.
Truls og Janne holder deg i hendene, jeg holder på foten din. Trine har en stygg virus, og må sitte et stykke fra deg.
Du har en sånn utrolig varme i deg i kveld. Jeg sier at det må være lysenergien til alle englene i rommet …… Da jeg sier dette, nikker og smiler du…….
Du forteller så ungdommene om dine 3 nær – døden opplevelser, og de sitter tause og alvorlige og lytter til deg.
Jeg, på min side, forteller de at hvis vi har utviklet vår bevissthet nok, så er vi alle ute på astralplanet om natten i vår astral – kropp mens vår fysiske kropp hviler.
Mange av oss gjør også viktig tjenestearbeid, og vi kan også besøke de som allerede har gått over på den andre siden……
Jeg håper inderlig at dere forstår hva jeg prøver å fortelle dere…… At dere som mistet et elsket, ufødt ,lite menneskebarn, hver natt kan besøke dette barnet, gi det kjærlighet og være sammen med det…..
Disse små blir tatt godt vare på om dagen av meget kjærlige, elskelige vesener, inntil dere kommer tilbake om natten…..
Det finnes ingen død, det er bare menneskene som har laget en feilaktig oppfatning av dette. Alt levende liv er energi, og har en evigvarighet………..
15.4.2000
Jeg har det forferdelig om morgenen, har vært rastløs og vandrende i natt…..
Jeg tok meg litt vin i går kveld, og spilte musikken du og jeg har valgt ut til din begravelse. Dette får alltid fram en masse sorg og tårer hos meg, og jeg åpner slusene…..
I slike stunder blir jeg alltid overbevist om at jeg skal klare å holde en tale til deg i begravelsen, for det fortjener du.
Jeg forfatter så denne talen i tankene, mens jeg gråter og hikster…. På slike kvelder er det umulig å få ro til å sove etterpå…..
15.4.2000
Trine er ikke i form i dag. Hun hjelper meg og serverer deg frokost om morgenen. Denne består nå kun av sur melk med ernæringspulver. Så må hun gå hjem for hun har så fryktelig hodepine…
Hele helgen er hun syk med feber. Jeg tenker at hun nok har blitt smittet av virusen som jeg i lang tid har slitt med….
17.4.2000
Jeg ringer Truls når jeg har stått opp, og han sier at Ronja er hos de. Trine og Roald har dratt på legevaktvakten, Trine har hatt blødninger i hele helgen, og hun er 3 måneder på vei……
Ja, ja, det tar aldri slutt på rekken av begivenheter som utfordrer oss….. Vi har jammen meg fått så det rekker lenge dette siste året, men universets veier er uransakelige…..
Senere på dagen blir det konstatert at fosteret har vært dødt i 1 måned, og det hadde ikke vært noe dere kunne ha gjort for å ha reddet det….
Du er så syk med høy feber, og du venter i timesvis i sykehuskorridoren….
Stakkars, lille jenta mi ! Du gledet deg så til dette barnet !
Til slutt blir du sendt hjem, og bedt om å møte opp neste dag mellom 9 og 10.
Om kvelden setter jeg lapp på døra ( for første gang mens du har vært sengeliggende ), og jeg lar døra stå ulåst. Til eventuelle gjester : -” Gå inn og ring tlf….., og jeg kommer snart” –
Jeg springer opp i gata til jenta mi, vi gråter og gråter og holder krampaktig rundt hverandre. Jeg hyperventilerer, men du klarer å roe meg…….
Bestevenninna di og mannen din er der også, og vi trøster hverandre alle sammen…..
kjærlighet og omsorg har vi alltid å gi hverandre…….
17.4.2000
Det har vært en lang og merkelig dag, tida går så fryktelig langsomt.
Jeg ringer en teosofi – venninne som er på landet. Hun sier at jeg har det slik nå fordi jeg skal venne meg til å være helt alene……
Telefonen står stille, ingen ringer på døra. Har alle glemt oss ? Hvor er resten av familien ? Har de det så travelt med sin egen hverdag at de ikke har tid ?
Jeg synes at den tanken er forferdelig, men det er ikke alle som har omsorg og kjærlighet for hverandre…..
18.4.2000
Du blir stadig dårligere og svakere, du sover hele tiden. Når jeg setter meg hos deg og tar hånden din, ser du bare kjærlighetsfullt på meg og du sier, hver dag, at du ikke er redd for å dø, men du synes at det er så forferdelig å måtte bli atskilt fra meg……
19.4.2000
Du er så trøtt og så svak. I dag er det onsdag, og dagen før påsken setter inn.
Hjemmesykepleien kommer, og i dag skal du få dusje deg.
Du har blitt så opptatt av avføring, sykepleierne sier at dette er et tegn på at du er gammel og veldig syk, ”alle får det sånn da ”–
For første gang i ditt liv blir du satt i en do – stol, men du har ikke krefter til å klare og sitte der…..
Vi klarer det på et forunderlig vis, og med en veldig stor anstrengelse for oss alle tre, klarer vi å få deg inn på stolen i dusjen……..
Du svimler og stønner, dette blir for mye for deg, kraften din er helt forsvunnet.
Lynraskt såper jeg inn håret, ørene, halsen, kroppen, mens sykepleieren står og spyler deg med dusjen…..
Til slutt pakker vi deg inn i et stort badehåndkle, og begge to tørker deg forsiktig, det er viktig å få deg tilbake til senga fort, for du er helt utmattet.
Endelig har vi fått lagt deg, og du kan puste lettet ut, …..for en anstrengelse!…..
Etterpå sover du i time etter time, du puster tungt med både lyd og bevegelse, dette er uvanlig nå, og jeg blir veldig bekymret…..
Nærmer du deg slutten ? Ble dette for anstrengende for deg ? Jeg sjekker deg titt og ofte, men du har snudd deg over på den andre siden, så det er fremdeles liv i deg…..
Du ligger i døs, svever mellom dimensjonene hele veien, en fot i den fysiske verden, og en fot i den astrale verden.
Du forteller meg til stadighet at du opplever 2 av alt, en på den ene siden, og en på den andre siden….
Dette er helt virkelig…. Det er en astral gjenpart av alt det fysiske, dette stemmer helt med den esoteriske lære….
Så er vi to tilslutt alene, Jeg tenner et stearinlys, og dimmer de andre lysene i taket, setter på en CD med Arve Tellefsen, leser mantraer for døende for deg, og mens vi holder hverandre i hånden, sier vi sammen Den store invokasjonen, den nye verdensbønnen for Vannmannens tidsalder.
Jeg puster lettet ut når jeg endelig er alene oppe i stua. Tenner et nytt stearinlys, fyller opp et stort glass med rødvin, tenner en røyk, finner frem dagboken og skriver og skriver…….
Pennen bare flyter og flyter, jeg tenker aldri før jeg fester noe på papiret. Ordne renner alltid bare rett ut av meg.
Det siste du sa til hjemmesykepleien i kveld, var at du trodde ikke at du skulle dø i morgen. Jeg svarte deg at vi vet ikke når døden kommer, men vi får ta i mot døden den dagen den kommer……
Du er ikke redd for å dø, og jeg har måttet love deg gang på gang, å fortelle Sigmund, at det er takket være teosofien, den esoteriske lære og alt det du sier at jeg har lært deg, som gjør at du kan se døden rolig i kvitauge, uten redsel, uten frykt, men med stor tillitt og fred.
Dette betyr mye for meg, og det letter det tunge alvoret i hver eneste dag nå……
Tross all motgang, all nød og sorg, har jeg aldri før opplevd en slik god tid, med så mye kjærlighet og omsorg, jeg føler meg totalt omsluttet av den –
Vår kjære nabo, Camilla, rett over gaten, er vår store hjelper, og du sier, Camilla, at disse stundene sammen med Lars, på dødsleie til Lars, har lært deg mye og gitt deg så utrolig mye !
Livet er forunderlig ! Vi har vært naboer i mange, mange år, men det er først nå, at jeg har blitt ordentlig kjent med deg !
20.4.2000
I mange år ” kriget ” du med en annen nabo, jeg kan ikke lenger huske hva dere var uenige om ! Jeg har aldri vekslet et vondt ord med noen nabo, og du som er Vekt, har vel aldri før hatt noen uvenn !
Karma – loven forstår vi sjelden… men et karmisk oppgjør må det ha vært……!!
Det er flere år siden nå at dere ble bestevenner, har hatt omsorg og kjærlighet for hverandre, snakket over hage – gjerdet, pludret og pratet om planter og gjødsling, to gamle menn – Den ene kortvokst- den andre langvokst.
Naboen satt hos deg mens vi andre var i kirken og giftet bort Trine – mor, holdt hverandre i hånden, gråt sammen, og var glade for hverandres naboskap og vennskap……..
Døds - prosessen kan være lærerik og fin, det har den virkelig vært for oss……
20.4.2000
Du er og har alltid vært en meget intelligent mann, du har sittet i høye embeter, vært sterk og hjulpet andre mennesker i hele din livs - gjerning, men virkelig ydmyk er du, jeg tror at det er den største lærdommen du kan trekke ut av dette livet……..
Du har forandret deg mye i de 13 årene sammen med meg. Embetet ditt fordret at du måtte være ganske formel og korrekt. Du måtte stille i hvit skjorte, slips og jakke hver dag.
Du har fortalt meg at du i din tid som sosialsjef, fikk en skriftlig søknad fra en av sekretærene som ba om tillatelse til å møte på jobb i langbukser en lørdag fordi hun skulle på hyttetur rett etterpå ! Godt at tidene har forandret seg !
For et sjokk det må ha vært for deg å bli kjent med meg ! Jeg var jo det du aldri hadde tort å være, eller hadde tort å leve ut hos deg selv !
Den totale, absolutte motsetning ! Men du elsket meg fra FØRSTE STUND ! Så inderlig og så totalt som noe menneske kan tåle å elske !
Du har forgudet meg, gitt meg all den ærbødigheten og respekten som jeg har savnet hos alle andre menn før deg !
Du har alltid sett meg, sett alle mine iboende ressurser, og det beste av alt, du har latt meg få være den jeg er, og du har alltid applaudert min utvikling som menneske !
Dette er helt utrolig ! Du er gammel nok til å være min far, hele 20 år eldre enn meg. Du er av en total annerledes natur, men allikevel har du aldri fengslet meg, men alltid gitt meg friheten, som er så viktig for meg !
En så klok sjel har jeg aldri møtt før deg. Er det noe rart at jeg satt intenst og skrev hyllest – dikt til deg ved inngangen til et nytt årtusen !
Jeg var sikker på at du ville dø fra meg før det nye året ble ringt inn, og jeg måte skynde meg å hylle deg før vi spiste vårt siste måltid sammen…..
Vi satt der pyntet i vårt bryllups – utstyr, en kreativ ide som kom til meg, vi var alvorlige, men lykkelige for årene vi har fått dele.
Vi to har elsket så dypt og inderlig, mange andre kan ikke forstå det. De har bare vurdert oss ut i fra våre ytre.
Alle våre kreative elskovsstunder skal forbli vår hemmelighet, men vi to kunne lært andre veldig mye !
Dette førte i hvert fall til at du kastet bort hvit – skjorte, slips og dress – jakke ! Kjøpte deg dongeri for første gang, i en alder av 61 år ! –
Lot håret vokse litt lenger, lot latteren få komme frem, og så begynte du å SMILE !
Du var jo tidligere som petrified wood, men jeg klarte, via min kjærlighet til deg, å smelte alt dette, forstivede, vonde !
Jeg kunne ha skrevet en hel bok om bare dette emne ! Årsaken til kreft er blokkerte følelser !
Alle våre følelser, opplevelser, traumer sitter som minner i cellene våre, og de forfølger oss, inntil vi klarer å forløse dette.
Jeg kom altfor sent inn i ditt liv, allikevel var øyeblikket vi møttes, det riktige for oss.
Jeg trengte erfaringen med å ha en mann jeg har elsket så høyt, for så å miste ham for en periode –
Du trengte erfaringen med å elske en kvinne så totalt, for så å bli atskilt fra henne ved ” død ”…….
Vi bøyer oss for dette, og takker universet for de erfaringene vi har gjort oss i 13 år.
Jeg går ned til deg for siste gang i dag. Du er våken, og jeg forteller deg at jeg nå lenge har sittet og skrevet.
Nå forstår jeg din utsettelse, du lå jo for døden for nøyaktig 1 år siden, men mot alle odds, kom du deg, og universet bestemte seg for å gi deg 1 år til å leve…….
På denne måten skulle du gi meg materiale til det jeg nå skriver om…….
Du var i gang med din bok om taushetsplikt før du ble alvorlig syk – så den ble aldri ferdig. Jeg fikk istedenfor oppgaven med å skrive om det motsatte emne, - nemlig ÅPENHET!
Å gi kreftsykdom og døds - prosess et ansikt!
….og slik ble vårt liv sammen… Jeg elsker deg, har alltid gjort det, og vil alltid gjøre det!
Du har beriket mitt liv!
21.4.2000
Klary kommer, og om kvelden har vi høytidsstund sammen med deg. Vi tenner lys, og vi setter på høy klassisk musikk, og vi sitter begge to og holder deg i hånden.
Du utstråler en slik varme i hendene, og du healer oss ! Klary leser mantraer for døende, og vi 3 er der for hverandre.
Etter en stund sier du at det kommer slik varme fra oss at du ikke orker mer….. - vi healer deg også -
22.4.2000
Jeg er fed up, er så trøtt og lei, har ting helt opp i halsen !
Det er nedverdigende for Lars nå. Har bleie, og gjør i den som en liten baby !
Legemets forfall er avskyelig å betrakte, når det får gå så langt som dette !
Jeg har sur melk med ernæringspulver langt opp i halsen, jeg blir kvalm av å se du prøver å få det i deg, det siver sur melk ned langs munnvikene dine.
Det er lenge siden du hadde krefter nok til å få tennene ordentlig pusset, og det er ekkelt å se på.
Verst er det når jeg blir møtt med en voldsom lukt... Du prøver å kommandere meg nå til å skifte på deg, men det gjør jeg altså ikke, da ringer jeg heller til sykepleien……
Hele din personlighet er endret, kreftcellene spiser deg mer og mer opp…..
Det jeg reserverte meg for for 13 år siden, har nå skjedd. Jeg sa til deg at jeg ikke ville involvere meg med en mann som var 20 år eldre, for jeg kunne ikke tenke meg å ende opp som sykepleier for en gammel, syk mann !
Snakk om å være forutseende ! I en alder av 54 år er det nettopp det jeg holder på med nå 24 timer i døgnet –
Om kvelden har jeg det lettere…….
Camilla stakk en tur innom, og det hjelper !
Jeg går ned til deg for å lage en kose – stund. Jeg setter på nydelig musikk, og tenner et hvitt stearinlys på hver side av sengen din.
På nattbordet ditt setter jeg 2 tulipaner og 3 påskeliljer, alle fra egen avling. Du satte ned hundrevis med knoller i fjor, sikkert for å gi meg en ekstra frodig hage hvis du hadde gått bort før våren kom……
Jeg holder hånden din i min, den andre hånden holder jeg på overarmen din. Den er ikke bredere nå enn Aleksander sin arm, han er 4 år…..
Alle musklene i kroppen din er borte, det er nesten bare skjelletet igjen. Ansiktet ditt er helt glattet ut, alle rynkene som du har fått av alder og begivenheter – alt er glattet ut –
Så spør deg om du er fornøyd med livet ditt ? Du svarer med svak stemme: ”Å, ja !” – Jeg føler fred, og jeg har en behagelig følelse i magen som liksom strømmer ut hele veien …..
Årene sammen med deg har vært svært viktige for meg – de, de, de overskygger alt i livet mitt ! Nå, nå er det snart slutt !” –
Tårene renner ut av øynene dine, --Herre – Gud, hvor høyt jeg elsker deg ---!
Jeg forteller deg at du ligger helt riktig, med hodet vendt mot øst. Så spør jeg deg om jeg kan få lov til å legge deg på riktig måte ?
Du nikker –
Jeg legger bena dine og armene i kryss, og jeg kysser panna di. Du sier lavt : ”Gud, ta i mot meg nå!”
Jeg sitter hos deg. Etter en stund sier du at du må hvile deg litt, og at jeg kan gå opp en stund.
Jeg går opp og setter på klassisk musikk og heller i et glass vin, det er jo påskeaften i kveld ………
Når jeg etter en kort stund ser inn til deg igjen, ligger du i sengen med et fredfylt og fullstendig lykkelig uttrykk i ansiktet. ….Du venter bare på at din Gud snart skal ta i mot deg…..
24.4.2000
Du lever fortsatt….. Jeg spør deg om hvordan det er å ligge sånn – tenker du over livet ditt ? Du sier at du ikke klarer å tenke lenger, du føler at du ikke klarer noen ting lenger.
Jeg sier at jeg må få lov å spørre deg om dette, for du vet jo at jeg skriver…..
Du sier at jeg har din fulle tillatelse til å meddele alt – det kan kanskje bli til hjelp for andre mennesker. Du mener at vår prosess sikkert kan være til nytte for andre.
24.4.2000
Noe gjør at jeg nå endelig får speile mine positive egenskaper i andre ! Tidligere har jeg svært ofte speilet mine egne feil og mangler.
Jeg håper at jeg har renset ut det meste av grumset nå, å gå lysets vei, å være en tjenestearbeider, er svært tøft og krevende.
Fortjener jeg virkelig nå å få speile godheten og kjærligheten i gode venner ? Et venne - par som for andre gang i denne påsken kommer for å hjelpe meg ut.
De har med seg en 3 retters gourmet - middag i dag. Han stiller som passe - pike for Lars, mens hun og jeg tar med lille Ronja, mormors gullunge, og går en deilig tur langs sjøen.
Venninnen forteller meg om når hennes far døde, i alle detaljer, og hun tilbyr seg å komme og hjelpe meg hvis jeg ønsker å stelle Lars selv når døden har inntrådt !
Jeg tror jeg vil gjøre det, og hun er den eneste rette til å hjelpe meg….
Etterpå spiser vi nydelig mat og koser oss sammen….. Jeg føler meg som gjest i mitt eget hus, dere varter opp og betjener meg….
Tusen, tusen takk….dette er den vakreste gaven jeg har fått på lenge…….
Jeg trengte dette så svært…. akkurat nå……
24.4.2000
Fem minutter etter at dere har gått, kommer en annen god venninne. Like rolig, like blid, like vennlig som alltid.
Hvor tar du din harmoni og balanse fra ? Jeg har kjent deg i vel 9 år, og jeg har aldri sett deg sint, jeg har aldri hørt at du har beklaget deg, du er bare kjærlighet og lys.
For 4 dager siden kom du også. I dine hender hadde du en stor bolle med dronning Mauds dessert. Du ville så gjerne ha med deg noe godt til Lars…..
Jeg måtte si til deg at du altså ikke måtte bli lei deg, men Lars har altså ikke klart å spise noe på 14 dager.
Jeg lager til en liten skål til deg med denne herligheten, gir den til Kari, og hun sier til deg med sitt rolige mål: ” Vil du smake litt Lars ?”
Lars nikker. Du gir ham 1, 2, 3, 4, 5 skjeer, han svelger og nyter det ! For en bragd !!
Om kvelden spør Lars meg om det er mer igjen av den gode desserten ? Jeg springer opp og lager en skål, og du spiser 5 skjeer av den denne gangen også…… ”Å, det var godt!” Du prøver å smile litt….
24.4.2000
Snorre, Jesper, Victor, Aleksander og Ronja er alle de store solstrålene dine. De er ofte hos deg og gir deg kjærlighet, varme og håp…
Du ser at din slekt, og min slekt, blir ført videre av noen praktfulle, små skapninger….
Du smiler sjelden nå, men de gangene disse små er hos deg, prøver du, så godt du kan, å få fram et svakt smil…
Det er tunge dager nå. Jeg har liksom mistet kontakten med deg, selv om du er ved bevissthet de korte periodene du ikke sover.
Du ser på meg med merkelige, tomme øyne. Stemmen din har blitt rusten og svært gammel, og du anstrenger deg fælt for å få sagt noen få ord av og til…..
…Jeg føler at jeg allerede har mistet deg…..
…Og jeg vil heller huske deg slik du var før du ble så syk…
26.4.2000
Jeg vet, via den teosofiske lære, at døden begynner med en impuls fra sjelen. Den uttaler ”tilbaketrekkingsordet”, dette påvirker hjertet, hvor livstråden (bevissthetstråden) er forankret. Dette fører til en kraftig vibrasjon i eterlegemets energilinjer, som på denne måte løsrives fra nervene.
Etter en pause begynner eterlegemet å trekke seg ut av lemmene, og beveger seg til den åpning som sjelen har valgt til å forlate kroppen igjennom- solar plexus, hjertet eller toppen av hodet.
Etter enda en pause, som kalles dødskomaen, løsrives livstråden og sjelen trekker seg ut av den valgte åpning.
Den samler seg en kort tid i sunnhetsauraen – den del av eterlegemet som ligger utenfor kroppen.
Så forlater den eterlegemet helt – og døden har inntrått….
For 4 dager siden fortalte du meg at du hele tiden hadde en følelse i solar-plexus, som om noe liksom hele tiden strømmet ut derfra….
Du, som er Lars, sjelen din, holder på å trekke seg ut av kroppen. Tilbake blir til slutt bare et tomt skall, frakken er liksom blitt utslitt og bør snart kastes….
27.4.2000
Jeg rydder i kjøleskapet. Heldigvis begynner det å minke der, det er jo ikke så mye jeg spiser alene nå. Det er fremdeles ting igjen av maten jeg kjøpte inn til bryllupsgjestene. Mye må kastes – for gammelt på dato…
Innerst inne finner jeg to små hotell-pakninger med syltetøy…. Rare Lars, du hadde alltid mani med å ta med deg slike hjem når du hadde vært ute og reist.
… og her fant jeg altså minnene fra din siste foredrags-reise, ikke mer enn 1 måned siden……
Jeg brister i gråt, dette er så vemodig……
Litt senere skal jeg ha middag, oksestek-rester fra min datter, Trine. Mens jeg danderer tallerkenen med yam, erter, gulerøtter, rosenkål, oksestek og bearnaise-saus, ser jeg at det mangler noe rødt.
En tanke farer gjennom hodet mitt, ..nå skal jeg jammen meg gjøre ære på din siste hotell-pakning med jordbærsyltetøy… Det er jo nesten som tyttebær ! Jeg danderer det fint på siden, og tallerkenen ser ut som et kunstverk !
Den røde klatten var virkelig prikken over i`en, og det har også du vært i mitt liv……. Og så inntar jeg vårens første måltid på terrassen ….helt alene….
27.4.2000
Alle som kommer innom forteller deg hvor praktfull hagen er med påskeliljer og vårblomster. De lurer på hva du har gjort med de for å få de så store ?
Plutselig sier du at nå vil du ut i hagen! Jeg tar deg på alvor og ringer hjemmesykepleien, og de kommer 2 stk. et par timer etterpå.
Du er ikke helt med lenger i det som foregår rundt deg, men en ting er helt sikkert, du skal ut, og det skal vi prøve og hjelpe deg til!
2 sykepleiere hjelper deg fra senga og over i do - stolen, den må brukes som rullestol. Med litt strev får de på deg ullklær og capsen fra Alaska, den Espen ga deg etter sin tur dit.
Så styrer de deg ut av soverommet, gjennom foyeren, og nå har du det verste igjen, det høye steget ned til yttergangen, noen skritt der og et par skritt til ut hovedinngangen, og til slutt ut på trappa.
De hjelper deg mens jeg plasserer en stol med ullteppe på toppen av trappa, og etter en stor anstrengelse, ikke minst fra din side, ER målet nådd.
Du dubber litt av så sliten er du, kroppen din er jo bare kraftløse knokler nå, men sterk vilje har du fortsatt, som alltid !
Så skuer du utover de fantastiske blomsterbedene med påskeliljer og vår-blomster, jeg skulle likt og visst følelsen du hadde inni deg akkurat da !
Jeg springer over til 2 naboer, og de kommer for å være med på kaffe i hagen – akkurat som i gamle dager !
Du får i deg ½ kopp kaffe pluss ½ tørr kjeks, ikke dårlig, for du har ikke fått i deg noe føde på veldig lenge nå….
Så tar vi bilder, mange…. fra din siste tur utendørs….
27.4.2000
Alle sier at jeg må ta vare på meg selv! Men hvordan kan jeg klare det ? Hele mitt liv består i å sjekke deg, tømme uringlass, påse at du har nok å drikke hele tiden, smøre leppene dine for de tørker ut, er du for varm eller for kald??
Koke klær hele veien, jeg setter min ære i at det henger, som perler på en snor hele veien, rent håndkle med ren klut, på rekke og rad, rene t-skjorter og rene truser, rent bad, rent toalett, friske blomster overalt…..
Jeg må ta telefonen 10-15 ganger pr. dag, svare høflig og interessert på hvordan det står til. Ta imot besøkende, forsøke å være noenlunde frisk og opplagt, koke kaffe, lage te….
Ikke tro at jeg ikke er takknemlig, for all innsats fra mine barn, nære venner og gode naboer…. alle de er bare fantastiske.
Hjemmesykepleien likedan, jeg vet ikke hvordan jeg kan få rost dem nok…..
Men jeg har nesten aldri 5 minutter for meg selv i løpet av 1 døgn- til og med om natten er det noen som sjekker meg mens jeg sover !
Og frihet er et av mine største behov !!!
27.4.2000
Camilla, vår gode nabo, gjør mer underverker for oss enn hun er klar over selv.
Hun sier at denne tiden på en merkelig måte har vært berikende for henne selv.
Uttalige timer har hun tilbrakt i vårt hus i den siste måneden.
Enten ved ditt sykeleie, samtalende, med sin hånd i din.
Eller over kaffekoppen med meg, tilstedeværende, lyttende, interessert, ivaretakende.
Aldri nei i din munn, du stiller når jeg trenger deg. En barmhjertighetens samaritan !
28.4.2000
Du er merkelig til morningen i dag, har flyttet rundt på ting på nattbordet og det lille, runde bordet som står ved siden av sengen din.
Jeg spør om hva du har holdt på med, men du svarer at du ikke har gjort noe som helst !
Så ser du så rart på meg og spør så om jeg også er med på komplottet i mot deg ? Jeg svarer deg ikke, men jeg kjenner at jeg blir såret og motløs. Jeg tar meg sammen, og snakker videre til deg om vanlige ting.
Så forteller du meg at det er så lyst ute i dag, at du kan ikke fortstå at det kan være nødvendig for deg å stå opp i dag og gå ut nå som det er så lyst ute !
Jeg funderer på om du nå har fått eterisk syn. Ser du nå utstrålingen fra plantene buskene, alle ting? Du er så svak nå, og jeg vet at hjernen din ikke får nok oksygen, og derfor har du endret deg så mye.
Men hva ser du virkelig?? Jeg vet at når døden nærmer seg, så kan man få eterisk syn.
Jeg må bare ta meg sammen, og bare godta alt som skjer med deg.
Jeg elsker deg jo, og har gitt deg lovnad om at du skal få lov til å dø her hjemme, og jeg har også lovet deg å påse at du ikke har smerter!
Jeg vil stå på til jeg stuper, jeg har likeså stor styrke og stahet som deg, jeg vil aldri tillate at noe får slå meg ut når vi har kommet så langt i dødsprosessen.
28.4.2000
Du har dårlige dager nå, lever helt i din egen verden, fabler og fokuserer på merkelige ting. Jeg forsøker å forholde meg til deg på samme måte som alltid.
Det er slutt på besøkende nå, du er for dårlig, det har ingen hensikt, bare vi nærmeste er rundt deg.
Jeg går ned til deg om kvelden for å sitte hos deg. Tidligere på kvelden har din gamle venn, Torolf, ringt, og som jeg lovet han, vil jeg forsøke å overbringe en hilsen fra ham.
Med en gang reagerer du, du er tydelig rørt, og nesten et smil glir over ansiktet ditt. ”H-a-n var her også i min 70-års dag” sier du, og er helt klarttenkende !!
Jeg setter meg og holder hånden din, den er så varm, så varm. Tårene renner nedover kinnene dine, og du sier at dette blir siste natten din før du reiser.
Du ser på meg, og så sier du: „T-u-s-e-n, t-u-s-e-n t-a-k-k for at du har stelt så godt med meg i alle disse årene !” ”Tusen, tusen takk, i like måte”, svarer jeg, og tårene dine renner i strie strømmer.
”Du, d- u-”- du orker ikke å si mer.
Så forteller jeg deg at når du har reist, så vil jeg være den som steller ditt jordiske hylster, pynte det og gjøre det pent og fint før det går tilbake til Moder jord.
Jeg spør om jeg nå kan få lov til å stelle neglene dine og barbere deg. Du nikker.
Etterpå ligger du med lukkede øyne, du knuger min hånd med begge dine hender.
Du puster tungt, og sier ”åh” mange ganger.
Jeg lurer på om dine siste minutter har kommet, så jeg observerer alt som skjer med ansiktet og kroppen din.
Så spør jeg om du har smerter, du nikker og viser med hånden at du har vondt i mage - -området.
Du sier at du er så varm. Jeg tar dynen vekk, og så smeiker jeg magen din ømt.
Det ser ut som du nyter det. Så pakker jeg deg godt inn, kysser deg på pannen, smeiker kinnet ditt, og du sier at jeg kan gå opp nå….
3.5.2000
2 venninner kom på besøk i går. Vi koste oss på terrassen, og hadde nyplantede blomster rundt oss på alle kanter….
Til å begynne med dreiet dere samtalen inn på andres sykdom og problemer. Jeg ba dere pent om vi heller ikke kunne snakke om blomster og positive ting…..
Natta ble forferdelig…… Jeg lå lenge og vrei meg og fikk ikke sove. Til slutt sovnet jeg inn i de verste mareritt med mye ubehag.
Klokken 3.30 sto jeg opp, støl og med verk i hele kroppen. Jeg laget meg 2 skiver med grisla - brød og tyttebærsyltetøy, kokte kaffe og leste morgenavisa som nettopp var kastet inn på inngangstrappa…..
3.5.2000
Legen vår kommer på besøk, nå har vi ikke sett ham på 3 uker, han har vært på ferie.
Det var så godt at du tok deg god tid til meg også, godt å få snakke med en lege om erfaringene med den døende og også om egne problemer….
I dag fant han forstørrelse av leveren og klumper i magen din….. Dette er sikkert årsaken til stikningene og de diffuse smertene du har klaget over i det siste.
Allikevel holder du ut, vennen min. Det er helt utrolig at du i mesteparten av ditt sykdomsforløp på over 3 år, har vært smertefri….
4.5.2000
Så kom tiden for smerter til deg også. I ettermiddag klaget du faktisk for første gang siden du ble sengeliggende for 5 uker siden.
Klary og jeg satt på hver vår side av sengen din og healte deg. Det hjalp en liten stund. Men jeg måtte tilkalle legen, og du fikk en smertestillende sprøyte. Den hjalp ikke, og da ble det neste steget morfin.
Plutselig var hele huset fullt opp av folk – hele den nærmeste familien på begge sider var tilkalt.
Du var utrolig utmattet og sovnet, og da du våknet, var du i lykksalighetens land…..
Du var så lykkelig, hadde det så herlig sa du, i din morfinrus og med alle dine rundt deg…..
Vi var vel alle sikre på at du ikke ville overleve natten. Så jeg dro ut for å kjøpe friske blomster, jeg ville så gjerne at du skulle ha et vakkert døds –rom. Jeg tente levende lys, og spilte din yndlingsmusikk….
I natt satt to av dine barn og våket over deg, de delte det opp med en økt fra 00-03, og en fra 03-07.
Du sov stort sett gjennom hele natten, og forunderlig nok, klokken 8.45 var du våken! ”Er jeg død nå?” spurte du. ”Nei, du er fremdeles her”, svarte jeg.
Du var nå rolig og smertefri, og vi hadde fått en ny dag å ta fatt på sammen…….
8.5.2000
Vi har gjennomgått noen svært tøffe og vanskelige dager. Morfinen virket bra kun en gang, siden ble du rett og slett psykotisk av det - du trodde du var den nye Messias eller kapteinen på et stort skip.
Mye redsel, angst og frykt kom opp i deg, og du ville hele tiden ut av sengen - men du klarer jo ikke å stå på egne ben !
Jeg sa stopp til morfinen, du klager ikke over smerter lenger, og den forandret deg til noe du ikke er, eller noensinne har vært.
Da du var inne i den verste perioden, sa du plutselig en natt at du var så sulten ! Du ville ha lapskaus, og det spiste du, ganske mye til å være deg, du har jo ikke spist på flere uker !
Du sover mye, og da har du det godt, men plutselig kommer uroen over deg…..
Du prøver å uttrykke noe som ikke alltid er like lett å forstå - du har laget deg nye ord som bare du forstår…..
Heldigvis kjenner du meg igjen. En natt da du var inne i en stor fantasi, stopper du plutselig opp, peker mot meg og sier til sykepleierne fra natt - patruljen: ”Der er min elskede Arnhild !”
Det er godt at slike ting kommer, det gir meg trøst i en heller tung, vanskelig og veldig krevende tid.
Jeg vil at du bare skal ha det godt, og jeg blir sorgfull når jeg ser at du er redd og frustrert…….
9.5.2000
Takk til Gud for de gode støttespillerne. I formiddag får jeg en telefon : ”Arnhild, jeg vil bare si deg at jeg tenker på dere !”
En kollega fra 15 år tilbake ville bare ringe og formidle dette. Det varmet meg utrolig……
Tusen, tusen takk, Gunn….
Vår gode venn, Odd Ståle, støtter opp som alltid. Ringer hver dag, og kommer på besøk så ofte han kan.
Synger favorittt - sangene dine, Han er min sang og min glede og Den himmelske lovsang.
Han ber for både deg og meg, og vi blir ivaretatt.
Mange venner sender oss healing, kjærlighetsenergien strømmer i mot oss, gir oss kraft til å holde ut….
Det er godt å ha barn og barnebarn i nærheten, de kommer daglig. Barnebarna gir meg alltid stor glede og kjærlighet, de lyser opp i tilværelsen og gir meg mot til å gå videre - også til dagene som kommer…..
10.5.2000
Dagen for blomsterfestival i Frelsesarmeen ! Vår gode venn, Odd Ståle, står hvert år som arrangør for dette. Da stiller venner, venners venner, kolleger og beboere på sykehjem i Frelsesarmeen og fyller den opp i hundretall!
I går var du så dårlig at jeg måtte sitte og våke over deg hele veien, og jeg var sikker på at jeg måtte avskrive å få være med på dette.
Men til morningen i dag var tilstanden mer stabil, så jeg organiserte meg optimistisk med pass til deg.
Jeg gledet meg som en unge til å komme ut av dette huset for en stund. Jeg fortalte deg hva jeg skulle, men da ropte du ut:”Nei, nei!!!”
Du vil helst at jeg skal sitte hos deg hele tiden, men hvis jeg gjør det, blir jeg helt skrullete !
En venninne kom og hentet meg, to andre venner hadde møtt opp tidlig for å holde av plass til oss.
Det trengtes, for oppmøtet var 600 mennesker ! Armeen var full av blomster i alle fasonger, fruktkurver og kunst som skulle utloddes, og det var kjente fjes overalt.
Det var praktfull stemning, og salen og galleriet var fylt opp av positive energier…
………..
I fjor var du med ,og på oppfordring leste du Prestens tale i Peer Gynt for hele forsamlingen. En måned tidligere hadde du kommet hjem fra kreftavdelingen i rullestol. Mot alle odds kom du deg da, og fikk i gave fra universet et år til å leve….
15.5.2000
Da jeg kommer hjem, springer jeg lykkelig inn på rommet ditt for å vise deg den flotte gevinsten. Jeg snakker i vei og forteller deg om alt, tenk du smiler og er helt med ! Jeg sier at det vil passe fint på veggen bak deg - men da rister du på hodet, og peker mot veggen foran deg. ….”Der, så jeg kan se det,” sier du !”
Herre-Gud, dette er nesten ikke til å tro ! Jeg blir så lykkelig, og springer og leter etter spiker og hammer, og i en fart kommer maleriet opp på veggen. Du smiler fra øre til øre, og er tydelig fornøyd med gevinsten du også. For første gang har vi vunnet noe på Frelsesarmeen !
Når natt - patruljen kommer, er det første du gjør, å peke på maleriet på veggen ! Og så forteller du at jeg har vunnet dette på utlodning i Frelsesarmeen.
Snakk om lysglimt i en svært vanskelig tid !
Så stoppet bare skrivingen opp av seg selv…... Plutselig forverret din situasjon seg slik at det ble både for vanskelig og for tidkrevende å skrive om dagene våre.
Nå gir vi deg medikamenter for eventuelle smerter og for å roe ned angsten og uroen din, du kan ikke utrykke hvordan du har det lenger…..
Du er veldig urolig, og vil ut og opp hele veien… Har kreften angrepet hjernen din ? Eller er det bare at hjernen ikke får nok oksygen ?
Det eneste du får i deg er bitte litt vann og ”silo-vann”, dette er det nye navnet ditt på solo!
Nå vegrer du deg mot alt, pleierne får ikke engang stelle deg, du blir sint og feier de vekk.
Du holder fast i ting, hendene dine har det febrilsk travelt hele tiden….
I to dager har du ligget og holdt fingrene fast i gummislangene til det permanente kateteret. Du surrer ledningen til den automatiske sengen din to ganger rundt hånden, og holder krampaktig fast.
Du klamrer deg fast til livet - du har blitt livredd for å slippe det nå………
Hjernen fungerer ikke som før, og dette har fått overtaket på deg. Du var så tillitsfull til døden, den skremte deg ikke.
I 9 år har du studert teosofi, og du vet at det ikke finnes noen død, bare en overgang til en annen dimensjon – i første omgang, astralplanet.
For et par måneder siden leste jeg mitt foredrag om astralplanet for deg.
Grunnen til at jeg valgte dette temaet, var at jeg da ville benytte anledningen til å repetere dette for deg, før din overgang kom….
Dette ligger lagret i din bevissthet, og dette tar du jo med deg – når du til slutt klarer å slippe taket….
Når du ikke sover, ligger du våken i timesvis og snakker om uforståelige ting; noe om EU, EFTA, EF, Bermuda-triangelet, om alle slavene, og du lurer på hvor vi skal gjøre av de, om skatter og avgifter.
Du er helt fiksert på bokstavene i alfabetet - du ramser de opp i uordnet rekkefølge, setter lyd på de og lar de tordne ut!
De ”stygge” ordene slynger du også ut med skikkelig trykk på. Du er ofte sint nå, og kaller alle for ”dumma”.
Nå har du også klart å trekke ut to permanente kateter – det må jo ha gjort forferdelig vondt. Så den løsningen må vi se bort fra nå.
Det er utrolig at noen kan bli så tynn som du er nå……
Heldigvis får du av og til roen over deg, og da sitter jeg lenge ved sengen din, og vi har en intens øyekontakt hele veien, uten at du sier et eneste ord.
Alt som kommer opp, som du nå forsøker å uttrykke, tror jeg er fragmenter fra tidligere liv .
Det du uttrykker gir ingen mening for oss, men det tror jeg det gjør for deg.
En dag mens Espen passet på deg og han kom ned for å sjekke deg, hadde du plutselig satt deg opp i senga og sagt : ”Se lyset – hvilken herlig følelse !”
Så hadde du lagt deg ned igjen, og holdt deg for øynene for liksom å skjerme deg for dette sterke lyset. Du lukket så øynene, og la deg over på siden.
Stort sett så har jeg klart å beholde humoren min. Jeg kan le av ting, og fremdeles se det komiske i det tragiske.
Uten denne evnen tror jeg ikke at jeg hadde klart å overleve…….
Noen ganger rammer tungsinnet meg, jeg gråter sjelden nå, tør vel ikke å åpne denne kranen. Jeg må jo være sterk hele veien, må holde ut, jeg har jo lovet deg at du skal få dø hjemme, og at jeg skal påse at du ikke har smerter.
Det er et sterkt psykisk press å høre på deg i timesvis. Din passive, sovende tilværelse er over – du har fått uante krefter i stemme og hender !
Du hyler og skriker hele veien; ”Arnhild, kom og hjelp meg-H-J-E-L-P !!”
Når jeg springer ned til deg, ligger du helt rolig igjen, og ser ut som om du er død.
Så sitter jeg en stund og holder deg i handa, og da er du helt rolig. Så fort jeg forlater deg og går opp igjen, så begynner du atter med hylingen og skrikingen igjen…..
4.5.2000
Så kom tiden for smerter til deg også. I ettermiddag klaget du faktisk for første gang siden du ble sengeliggende for 5 uker siden.
Klary og jeg satt på hver vår side av sengen din og healte deg. Det hjalp en liten stund. Men jeg måtte tilkalle legen, og du fikk en smertestillende sprøyte. Den hjalp ikke, og da ble det neste steget morfin.
Jeg har aldri fått studere øynene dine så godt som nå. Du er uten briller hele tiden, og øynene dine er liksom blitt mer åpne.
Du har nydelige øyne, de er snille, jeg ser din sjels dyp i dem. De er grå - grønne med et ørlite streif av brunt rundt pupillene.
I går sa du igjen noe som lysnet tilværelsen for meg. Du sa : ”Den-aller-beste-av-alle!” Jeg sa :”Hvem er det?” Igjen svarte du :”A-R-N-H-I-L-D !” Du måtte bruke stor anstrengelse for å få dette ut.
Jeg tror nå at du har bedre kontakt med sjelen din enn noen gang før i denne inkarnasjonen.
Alt som kommer opp, som du nå forsøker å uttrykke, tror jeg er fragmenter fra tidligere liv .
Det du uttrykker gir ingen mening for oss, men det tror jeg det gjør for deg.
Tilstanden din forverrer seg……. Nå kommer det bare svake pip fra deg en gang i blant : ”H-J-E-L-P !”
Du kjemper for livet, du nekter å la sykdommen overmanne deg……
Det surkler i brystet ditt, du har vondt for å puste, og jeg vet ikke hvordan jeg skal klare og hjelpe deg !
Vi får ikke i deg væske lenger heller, du blir mer og mer utmattet……
Flere ganger ringer jeg legevakten, og hver gang kommer en lege; en lege sier at du har begynnende lungebetennelse, en annen sier at du har vann i lungene, en tredje sier at du kan klare å leve lenge enda hvis du bare får tilført væske nok…….
Herre - Gud, hvordan skal jeg kunne hjelpe deg? Jeg ser på frykten og lidelsen i øynene dine, og det er så forferdelig vondt å oppleve deg slik……
En lege velger å gi deg en sprøyte med 5mg morfin, og etter 4-5 timer en til…..
Du roer deg, og kjemper ikke imot lenger.
Denne medisinen tok knekken på den store motstanden din……
Etter siste sprøyte, ligger du bare med åpne øyne som ser opp i taket – hele natten, helt til klokken 12.15 18/5……
|
|
 |
|
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE
|