BLEIKAFJELL

Denne artikkelen er skrevet av Arnhild Yalena Rob i september i 2016

 

Vi hadde planlagt så vidt en tur til Møre og Romsdal for å utforske Dollsteins-hola på øya Sandsøy, men så får vi en impuls om at vi må ta turen til Bleikafjell i Kvitseid kommune før denne reisen.

Vi følger nøye de impulsene vi får, men vi forsto ikke riktig dette, men "lyset" gikk opp for oss på et senere tidspunkt!

Så 17.7 tar vi turen. Vi kjører innom en venninne i Porsgrunn som har vært på noen av disse stedene, og hun har printet ut et lite kart for oss, og hun forteller at Kim Pedersen fra Ålborg og henne hadde vært på kjøretur, og på et punkt i nærheten av Bleikafjell hadde han reagert så sterkt at han måtte ut av bilen for å kaste opp.

Vi vet at dette er mot Vrådal, som vi er godt kjent med fra de to åra Alternativ-festivalen ble arrangert her.

Denne gangen hadde jeg bedt våre indre samarbeidspartnere om å gi oss tydelige reaksjoner i kroppen når vi var på det stedet hvor lysarbeidet skulle utføres.

Først hører Inger høy tuting fra en bil, tror vi, men ingen andre biler på veien ser vi. Så begynner jeg å klø, først på håndbaken, så sprer det seg overalt, i hodebunn, i ørene, i nesa, på armene, o.s.v,osv, og så begynner Inger på samme måte. Vi klør, klør,klør- til vi holder på å bli gale!!

Vi skjønner ingenting, og ser ikke sammenhengen.

Vi ser og ser etter Bleikafjell, vi ser det jo på det lille kartet, men vi blir ikke kloke på det. To ganger er vi i Vrådal sentrum, men siste gangen kjører vi helt til den gamle Kviteseid kirke. Det står det en dame utenfor kirken som Inger går ut og prater med.

Da forstår vi at vi har lest kartet feil, vi har kommet en annen vei enn det vi trodde, og hun sier at vi bare må fortsette mot Treungen, og da får vi Bleikafjelet på vår venstre side.

Det gjør vi, og vi ser etter småveier som kan føre oss inn mot fjellet. Det er bare en mulighet, og inn der kjører vi, men så kommer det hinder i veien, slik at vi ikke kan kjøre lenger. Der tar vi et bilde, og det kommer en rosa prikk på himmelen da vi ser på bildet etterpå-denne kunne ikke sees i linsa da bildet blir tatt.

Så følger vi veien bare til der vi hadde kommet ned til Nissedalsvannet, og kjører så tilbake sammen veien som vi hadde kommet, og da forstår vi at dere hvor vi hadde klødd så fælt, DER VAR STEDET!

Nå vet vi jo hva som er Bleikafjell, og vi har det nå på vår høyre hånd. Vi finner et sted å stoppe, der hvor vi kan komme nærmest på fjellet, og der står vi og gjør vårt lysarbeide.

Da var vi nok sikkert på punktet hvor DET GYLDNE SNITTET i Det norske Pentagrammet er!

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

trygve | Svar 29.10.2016 23.03

Fin artikkel, jeg kan også tenke meg å reise dit

trygve

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

19.07 | 22:21

Tusind tak Arnhild, det er ligesom at opleve turen igen,godt skrevet. Kh Hanne.

...
17.07 | 10:56

Meget meget interessant . Jeg er selv født på Læsø , døbt og fornylig gift i Østerby kirke .

...
16.07 | 22:56

Hei käre Arnhild, Du har gjordt et fantastisk arbeide. Av hele mitt hjerte,,,, Takk!!!!! Hans hilser deg,,,,, Med kärlek Isali,

...
18.01 | 13:40

Hei Harald Boehlke
Hvis du sender meg mail adressen din så sender jeg deg gjerne en presentasjonen av noen oppmålinger mellom noen steinkirker jeg har gjort.

...
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE