SYD-FRANKRIKE 2016

Her starter vi reisen vår, søndag 10.4.2016, fra Tønsberg i bil mot Gardermoen Bed&Breakfast

ARTIKKELEN ER SKREVET AV ARNHILD YALENA ROB I MAI 2016

 

 

Vi var veldig forventningsfulle til denne reisen vår til Syd-Frankrike.

Etter å ha studert Harald Sommerfeldt Boehlke sin bok, DET NORSKE PENTAGRAM, fikk vi den første inspirasjonen til å gjøre lysarbeid i dette pentagrammet 21.5.15. Jeg satt i bilen på vei mot Tønsberg til Inger da denne inspirasjonen kom; oppgaven besto i at vi to skulle reise til alle spissene i pentagrammet, sette ned lyssøyler der og trekke lyslinjer ut til andre steder vi har jobbet på.

Inger kunne fortelle at hun også hadde mottatt samme inspirasjon.

I påsken 2015 var Inger hos meg i Stavanger, og da jobbet vi flere steder i distriktet, bl.a ved Utstein kloster på Mosterøy og Sørbø kirke på Rennesøy.

I pinsen 2015 jobbet vi i bl.a i ruinene etter den gamle rundkirken i Tønsberg, vi var på Slottsfjellet og på Borre-haugene ved Horten.

Høsten 2015 dro vi til senterpunktet i Det Norske Pentagram, ved ruinene etter den gamle Tomas-kirken på Filefjell, og der hadde vi store opplevelser.(Les om dette annet sted her inne- kommer).

Høsten 2015 hadde vi kanalisering fra de indre verdener med B. Kim Pedersen, og da fikk jeg andledning til å stille et spørsmål rundt dette arbeidet som ble gjort da.

Arnhild: Vi var jo oppe i Filefjell og prøvde å gjøre et stykke lysarbeide der oppe ved ruinene etter den gamle Tomas-kirken der oppe. Og min kropp reagerer jo så rart noen ganger. Den gangen vi sto der da, så måtte ryggen min være flat, jeg måtte bøye meg ned, ja, jeg hadde ikke kontroll over min egen kropp. Ryggen skulle være flat, og armene og bena ble krysset, og så opplevde jeg veldig sterkt at jeg måtte legge meg ned på jorda når vi var ferdige. Kan du si noe rundt dette?

I: Det som skjer, er at disse eteriske frekvensene dere går inn i, inn i noen geometriske former som ligger inne i jordklodens eter-legeme. Og det punktet som du har å gjøre med der, DET ER ET PUNKT SOM UTGÅR FRA FRANKRIKE. Og hvis du går innover, så vil du oppleve at det ligger en helt annen linje som går ned til Languedoc og inn i det område som er der.

A: Jeg følte meg jo som en kanal for en energi, og den kom lettere igjennom hvis jeg hadde ryggen flat, og Moder jord skulle jo også ha denne energien, så derfor måtte jeg legge meg ned på magen på jorda etterpå, og slik healte jeg jorda.

I: Du tror ikke at det er en gammel preste-inkarnasjon du har tatt inn?.......og så lagt deg i den 5-takkede stjerne?? Det bilde jeg ser av dette nemlig, det er nærmest som om, på det stedet du gjorde dette, så ligger der et gammelt sted, som du gikk inn i, og gjorde det i. Det bilde jeg får inn av deg når du er der, du ligger som en pentakkel eller hva man skal kalle det, altså, med lett spredte ben og armer, så du lager hele den 5-takkede stjerne inn der. Og dette er på samme måte som en katolsk prest blir innviet. Du skal regne med, at deres gruppe her nede, men for meg ser det ut som om den Preste-skolen som ligger over ( for Den nye Tids prester) Sørbø kirke, det virker som om de derfra var meget interessert i det arbeidet. Det var derfor de fikk deg til å gjøre dette, fordi de skulle bruke dette område til et innstrømningspunkt. Nå har vi derfor en liten sak på dem, at de kan bruke kvinner til sånt!!! (Så herlig humor!). Min ashram har det jo lett, for vi gjør ikke noe forskjell på om det er en mann eller en kvinne!!

Det ble uttrykt et ønske om at vi burde ta oss en tur ned til dette område i Frankrike, og i begynnelsen av 2016 kom denne inspirasjonen.

Jeg oppdaget plutselig at jeg skulle igjennom et jubileum om noen få måneder, og dette ønsket jeg å unnslippe, og hva er da bedre enn å reise til et sted som interesserer en så mye??

Jeg delte dette med Inger, og så var vi i gang! Vi ble forberedt på mange måter i lang tid før denne reisen, men vi er jo vant med å leve i slike tilstander med frekvens-hevinger, renselser m.m, m.m.

I påsken 2016 var Inger igjen i Stavanger, og vi forberedte reisen bl.a via googling o.l, i full tillit til at vi ble ført til de nettsider som var aktuelle for oss.

Vi kom bl.a over SAINT-MAXIMIN-LA-SAINTE-BAUME basilikaen, ikke langt fra Marseilles, hvor det ble opplyst om at Maria Magdalenes hodeskalle skulle befinne seg, og vi visste begge to at dit måtte vi!!

På mange måter var hensikten med denne turen å gå i Maria Magdalenas fotspor i Camarque-området ved St.Maries de la Mer.

Da vi hadde hentet leiebilen på flyplassen i Nice, så var det bare ca 1.5 timers kjørIng ned til dette stedet. St. Maximin er en by i hjertet av Provence med 12600 innbyggere.

Vi strevde litt med å komme nær på basilikaen, men til slutt så klarte vi å finne en parkeringsplass rett ved kirken.

Så fort vi begynte å gå, så skjedde det noe rart. Vi følte at vi var to gamle, giktiske damer på vei til kirken, og vi måtte holde hverandre i armen. Vi gikk i disse smale gatene, og vi følte at her hadde vi gått før begge to!

Basilikaen var storslagen!

I 1279 ble det foretatt undersøkelser i krypten under en liten kirke der, og da ble det funnet en grav fra det 1. århundrede, og et overraskende funn; en sarkofag laget av marmor. Charles II, hertugen av Provence som ledet undersøkelsene, påsto at han ble ledet til å gjøre disse undersøkelsene i en drøm hvor Maria Magdalena fremsto for ham.

Da sarkofagen ble åpnet, kjente de en vidunderlig og søt lukt, dette ble bemerket av alle, og lukta kom fra innsiden av sarkofagen, og alle mente at dette var symbolsk for parfymen som Maria Magdalena tok på Jesus føtter før han døde.

Etter denne oppdagelsen, så bygget Charles II, en stor basilika over den lille gamle kirken. Her finnes det nå relikvier etter Maria Magdalena. Hodeskallen er utstilt bak glass nede i krypten.

På den nærmeste søndagen til festen for Maria Magdalena den 22. Juli, så blir det satt en gullmaske på hodeskallen, og sammen med relikviene, så blir dette båret rundt i byen.

Ved restene etter skjelettet, som mangler kjeven og de lave leggbein, lå det en papyrys med følgende tekst:

"Året for fødselen til Herren 710, den 6. dagen i desember, om kvelden og veldig hemmelig, under regjeringen til Eudes, Kongen av Franks, under tiden med ødeleggelsene av Saraseerne, så ble etterlevningene etter St. Mary Magdalene, pga frykt for denne nasjonen, flyttet fra sin alabast kiste til marmorkisten, og   etterlevningene etter Sidonius ble fjernet, dette fordi det da var mer gjemt".

Det var sterkt å komme inn i basilikaen, det var sterke energier der inne.

Vi gikk i hver vår retning der inne, til de stedene som tiltrakk oss mest.

Jeg gikk inn i et sidekapell hvor det var tavler med episoder fra Maria Magdalenas liv.

Det var spesielt et jeg reagerte på, å det var en tavle som viser Mariaene i båten de kom i, da rystet jeg i hele kroppen.

Etter en stund kommer Inger, hun er helt overveldet og har hatt mange sterke opplevelser, og hun forteller at hun har vært nede i krypten, og nå vil hun vise meg veien ned dit.

Jeg går ned trappene som vist på bildet og stopper, og så sier hun :"Snu deg!", og det gjør jeg og skvetter helt.

 

Og der   inne i veggen er det laget en grotte hvor Maria Magdalena ligger.

Så er det en bratt trapp ned til krypten, og jeg skal si, her nede er det en veldig spesiell energi.

Inne i det innerste er det et gitter, og bak dette gitteret befinner hodeskallen til Maria Magdalena seg. Dessverre kommer det ikke helt tydelig fram på bildet, men hvis en "låner" bilde fra internett, så blir dette bare fjernet, så dette får holde.

Her inne hadde vi også en veldig spesiell opplevelse, men vi blir stoppet i å dele dette, det var bare ment for oss!

 

 

 

I midten øverst oppe, ser man hodeskallen til Maria Magdalena. Det er liksom laget til en slags kropp den står på.
MICHAEL
JEANNE D`ARCH
TAVLEN TIL HØYRE SOM JEG REAGERTE SÅ STERKT PÅ

Så gikk veien videre til ST. MARIES DE LA MER-Maria Magdalenas by over alle, og her skulle vi være i 2 døgn. Her var jeg også 5 år tidligere sammen med min datter, og jeg gledet meg til å vise Inger Maria Magdalena-kirken og også ST. SARA som står i kjelleren i denne kirken. (Se beskrivelse av turen for 5 år siden annet sted på denne web-side-under KATHARENE).

Men her ble vi skuffet dessverre, kirken var stengt pga restaurering, så det får vi heller ta igjen en annen gang.

Dette er et veldig spesielt område, hele CAMARGUE. For meg har dette område stor betydning, for det er her Maria Magdalena kom i land etter sin ferd over Middelhavet rett etter Jesu korsfestelse. Hun og de andre måtte flykte, og de satte ut i båt, som endte på denne kysten av Camargue.

ST. SARA er også sigøynernes beskytter, og hvert år i mai, så kommer det sigøyner-pilgrimer fra hele verden til denne feiringen, og da bæres St. Sara ut i havet.

En eller annen gang vil jeg være med på dette!

Det var her jeg hadde mitt jubileum, og drømmen gikk i oppfyllelse; jeg fikk ri for første gang i mitt liv på en hvit Camargue-hest!!

VI NÆRMER OSS ST. MARIA DE LA MER
MASSE OKSER HER
MIDDELHAVET FRÅDET OG DET BLÅSTE KRAFTIG!
I SOUVENIR-BUTIKKEN, HAN VAR SÅ INTERESSERT I VIKINGER!
SUMPOMRÅDE MED ROSA PELIKANER
BURSDAGSLYS

Så var vi klare for nye eventyr, nå skulle vi utforske Rennes le Chateau område, og ellers prøve å finne noen av spissene i pentagrammet der nede!

Vi hadde forsøkt å google, og litt opplysninger hadde vi jo funnet.

Men først måtte vi finne QUILLAN hvor vi skulle bo på La Chaumiere hotell.

Dette gikk greit med gps`n som samarbeidspartner.

Vi ble godt mottatt på hotellet, og direktøren selv hjalp oss med baggasjen opp på rommet, viste oss garasjen og var ellers veldig forekommende.

HER STÅR DRONNINGEN PÅ ALTANEN VÅR!
UTSIKT FRA HOTELL-ALTANEN

Vi kunne ikke dy oss, men vi måtte ta en tur opp til Rennes le Chateau like etter ankomst, det lå jo bare noen km unna.

Spenningen var stor mens vi reiste oppover i høyden til den lille landsbyen hvor så mye hadde skjedd.

Det var helt STILLE der oppe, ingen mennesker å se.

Vi gikk ned stien slik at vi kom under MAGDELA-TÅRNET.

Her hadde Inger satt ned en lyssøyle for en stund siden, og som hun hadde holdt aktiv hele tiden hjemmefra, så hun var veldig spent på å kjenne på energien.

Jeg sto der også en stund, og det rykket i det venstre benet.

Vi tunet oss litt inn på energiene i området og mediterte litt.

Jeg hadde satt ned en lyssøyle på platået før du går oppover i tårnet, men alt var jo stengt nå, så vi måtte vente til i morgen før vi kunne komme inn der.

Så gikk vi ned til inngangen til museet og Maria Magdalena- kirken, men alt var stengt.

Stedet bærer ikke preg av å være særlig velstelt.

Vi sto og så på Maria Magdalena statuen som står inne i en liten hage som er avlåst, og jeg sa til Inger at jeg hadde lest at presten Saunier hadde funnet noe på dette stedet, og jeg bemerket Magdela-tårnet i miniatyr som sto over statuen......, og da slo plutselig kirkeklokken en gang! Vi skvatt til!

(Etterhvert oppdaget vi jo at det finnes masse pentagrammer og 6-takkede stjerner i området, dette ble også tydeliggjort for oss i meditasjoner senere. Denne Maria Magdalena-statuen er en av spissene i et pentagram som ligger i området utenfor Maria Magdalena kirken!)

På veien nedover igjen, så var det noe på en fjelltopp som tiltrakk Inger voldsomt, vi prøvde å komme til det stedet, og vi lyktes faktisk. Vi kjørte helt opp, og så ruiner etter en borg der i den bitte lille landsbyen, men et skilt som sa at det ikke var lov å parkere, distraherte oss, så vi bare kjørte ned igjen.

Det skulle vi ikke ha gjort, for vi oppdaget senere, at landsbyen som het COUSTAUSSA,med kun 55 innbyggere, faktisk var et sted innenfor Pentagrammet, ruinene vi så var etter et middelaldersk kathar-slott. Vi kjente begge to i kroppen at det var noe her.

Det var et større fjell i det fjerne som også "ropte" på oss, og dit ville vi til en annen dag.

 

HVA FANT PRESTEN SAUNIER HER?
FJELLET SOM "ROPTE" PÅ OSS.
I DENNE HAGEN HADDE VI EN KAFFE

Da vi kom hjem igjen, fant vi ut at vi hadde kjørt forbi et skilt på veien ned til en by som heter ESPERAZA, og det ringte noen bjeller hos oss.

Denne byen ligger i senter av pentagrammet her nede!

Det var ikke så mye vi hadde klart å finne ut om dette på internettet før vi reiste, bare litt:

RENNES CHATEAU OMRÅDE
KABBALAH ER LAGT INN HER

Vi var spente dagen etterpå for å møte Rennes le Chateau igjen.

Vi hadde med oss knekkebrød og smøreost og kjøpte med oss kaffe på veien, og vi fant et fint sted å nyte frokosten på før vi skulle inn i Maria Magdalena kirken.

HER HAR JEG TENT ET LYS FOR MODER JORD
INNGANGEN-over inngangen står det skrevet:This Place is terrifying
DJEVELEN

Maria Magdalena-kirken er et mysterium i seg selv, med masse symboler og tekster. På en underside til dette, vil jeg forsøke å gå litt dypere inn i dette etterpå.

Det var helt stille inne i kirken, og det var bare et par andre mennesker der, som satt i meditasjon, så vi hadde fred og ro til å fordype oss i meditasjon vi også.

Vi hadde helt forskjellige opplevelser, men vi ble nok forberedt til oppgavene våre, slik det tjente hver enkelt av oss best.

Inger jobber mest med å være kanal for det nye feminine aspektet, bruker Krystallpyramide-energi og Maria Magdalena energi, samarbeider med forskjellige mestre,erkengler og gudinner, hun trekker gudinne-kraften inn.

Jeg arbeider mest med Syntese-energien, og samarbeider med Syntese-ashramens mestre, Syntesens Avatar og Syntesens Deva, og forsøker å være en kanal for denne energien, som både nedbryter, men også nedfeller den guddommelige Plan for hver enkelt form, samtidig som den bryter ned motstanden mot å arbeide for den guddommelige plan, som en tjenesteaktivitet.

Disse to måter å arbeide på utfyller hverandre og skaper en yin/yang balanse.

(Vi har hatt mange runder på arbeidet vårt, mye tvil, men også sterk tro, men vi har fått såpass mye positive tilbakemeldinger fra de indre plan vedrørende vårt arbeid, at vi nå forstår at vi er med på noe mye større enn vi har vært klar over. Det er bare litt synd at vi bare får bittelitt bevissthet inn om hva vi holder på med, men det er slik det må være, og vi er veldig ydmyke).

Men sammen trekker vi jo lysspor til alle steder vi kommer til.

Vi ble enige om å hoppe over Museets del, som for det meste kun er med fransk tale, og vi begynte ved Sauniers grav, lysthuset hvor han satt og leste, og videre opp i Magdala-tårnet.

Dette var et meget viktig punkt for oss, for det er en av spissene i Pentagrammet som ligger over dette området. Herfra har en utsyn til alle spissene i Pentagrammet- en praktfull utsikt!

VED SAUNIERS GRAV
PÅ PLATTINGEN VED SELVE TÅRNET-DET VAR IKKE MULIG Å KOMME HELT OPP I TÅRNET. DET STO EN STIGE DER, MEN DEN VAR AVSTENGT!DET VAR GODT, FOR INGER HADDE TENKT SEG OPP.
MAGDELA-TÅRNET SETT UTENFRA
HER PLEIDE SAUNIER SITTE Å LESE
UTSIKT FRA MAGDELA-TÅRNET
VILLAEN TIL SAUNIER OG HUSHOLDERSKEN HANS

Jeg hadde jobbet med Syntese-energien over hele området kvelden før, så det var mest Inger som jobbet med energiene mens vi sto øverst oppe. I meditasjon hadde hun fått vite hva hun skulle gjøre.

Det er en ubeskrivelig vakker og storslagen natur i dette området, og herfra kunne vi nyte det så langt øyet rakk. Vanlige bilder kan ikke gjengi skjønnheten. Å vite at vi herfra ser alle de 5 spissene i Pentagrammet, uten at vi kan peke og si; der er det, gir en merkelig følelse, men vi bruker jo vår intuisjon veldig mye.

Etterpå ga vi oss i vei, på lykke og fromme, uten gps, vi ville prøve å komme nærme det "fjellet vårt" som vi begge to hadde reagert på tidligere.

Vi kjørte på små landeveier i en så fredfull og flott natur, både mennesker, trær, planter og dyr så ut som om de hadde det fantastisk godt, og vi kom nærmere og nærmere fjellet.

Jeg ba Inger om å gå ut og ta bilde av de små skiltene langs veien, slik at vi evt senere kunne finne ut av hvor vi hadde vært hen. Det første stedet het BUGARACH. Rett etterpå førte veien oss rett på nedsiden av "fjellet".

Det jobbet sterkt i begge to, kroppene våre forteller oss hva vi jobber med, jfr. chakra-systemet, og vi gjesper og ryster. En gripende tur.

Vi hadde bestemt oss for å stoppe i ESPERAZA på veien hjemover, vi hadde jo funnet ut at dette var senter i Pentagrammet.

Dette var en liten og koselig by, som ligger ved foten av Pyreneene. Kirken her ble bygget i det 13. århundrede, men den var dessverre stengt. Igjennom denne byen gikk også den gamle pilgrimsruten til Santiago de Compostella.

Vi satte oss på torvet og mediterte i kveldssola, og vi trakk lyslinjer opp til Tomas-kirken i Filefjell m.m. Hit måtte vi ta en tur senere for å se om vi kunne komme inn i kirken. Kirker er alltid bygget på steder med Hellige geometriske linjer. Vi visste at vi måtte tilbake hit en annen dag.

På hotellet om kvelden så vi på noe av materialet vårt, og da fant vi ut at BUGARACH er en av spissene i pentagrammet! Gjett hvor turen skulle gå neste dag??? 

Siden vi hadde kjørt forbi denne lille landsbyen dagen før, fant vi det lett. Vi parkerte bilen og gikk ned til kirken. Vi var veldig spente på hva som ville møte oss der inne.

Døra var åpen, og vi gikk andektige inn. Helt spontant tok vi hverandre i hendene, mens vi langsomt beveget oss oppover midtgangen. Det var helt tomt og helt stille inne i kirken, og der var det en meget sterk energi. Langsomt gikk vi oppover mens vi følte på chakra-systemet, og vi stoppet samtidig ved hvert chakra.

Det var en meget spesiell opplevelse, se alle "orbsene" som beveger seg der inne på utlagte video under! Jeg har forsøkt på alle mulige måter å få lagt den ut, men "den vil ikke!" Når jeg nå så over videoen, så var det meste av orbsene borte, så det var nok bare ment for oss å se!

Da vi kom hjem igjen, har jeg funnet en del opplysninger om BUGARACH på nettet.

Landsbyen er lokalisert på den grønne meridian, uten at jeg vet hva det betyr.

I moderne tid har mange esoteriske og også UFO legender blitt forbundet med stedet.

Landsbyen ligger ved foten av PIC DE BUGARACH, et 1250 m høyt fjell, høyeste punkt i CORBIERES-fjellene.

Etterspørsler etter ferie-hytter og populariteten hos New-agere har ledet til økte real-estate priser. I 1960 og 1970 årene ble PIC DE BUGARACH veldig populær blant hippiene. de trodde at dette "upside down mountain" hadde mystiske krefter, og det spredte troen om at landsbyen ville bli spart i 2012 apokalypsen.

Kult-følgere påstår at aliens residerer i innsiden av fjellet, og at disse ville spare ethvert menneske som bestemte seg for å forlate planeten med de under den kommende apokalypse.  

I 2011 kom besøkende opp i over 20000, og landsbyen ble overvåket fordi en var redd for masse-selvmord.

BUGARACH er kjent som det magiske fjellet- ikke noe rart at vi følte oss så trukket mot det!

Det har sitt eget mysterium. Mystisk forsvinning av en mann som gjorde undergrunns-ekspedisjoner, og til slutt så mistet han livet under disse utfluktene. Det finnes mange undergrunns-huler. Det sies at det finnes en undergrunns - elv, som renner ut i Middelhavet.

JULES VERNE har skrevet om BOGARACH og eksistensen av en undergrunns-sivilisasjon.

I keltisk religion, så ble "hollow hills" påstått å være innganger til andre verdener.

NIELS REICH har skrevet:"After a hard voyage, if you did not loose your road, you arrive at the salted lakes. This passage is very dangerous. You will arrive then at the moutains og BOGOROCH. There an even more perilous travel starts....".

Vi kan bare undre oss over likheten mellom BOGOROCH og BUGARACH.

Denne berømte undergrunns-verden, som er hellig, eksisterer i legender.

Jeg fikk med en gang jeg leste dette også assosiasjoner til Dollsteinshulen i fjellet Dollsteinen på vestsiden av Sandsøy, en av spissene i Det norske Pentagrammet, beskrevet av Harald Sommerfeldt Boehlke i boka DET NORSKE PENTAGRAM, hvor legenden forteller at hulen fortsatte under havet til Skottland, og at en liten hund som forsvant inn i Dollsteinshulen dukket opp igjen i Skottland.

Katharer har refert til stedet.

AGARTHA-MYTEN

Legendene forteller om en "hul" grunn, AGARTHA, og tradisjonene av et undergrunns-gitter, laget av naturlige eller menneskeskapte tunneler.

I Atlantis-fortellinger nevnes det installasjoner, enten under havet eller land, hvor visse atlantinere kunne overleve katalysismen som endte deres sivilisasjon.

I disse legendene, har historiene samme struktur.

Ved bunnen av glemte huler, noen ganger oversvømt av vann, eksisterte hele eller deler av hemmeligheten bak disse legender.

Normalt, så er det et dyr eller lite barn, som faller ned i åpningen, men blir funnet igjen, ofte mange dager senere, i god behold, men ingen husker noenting fra hendelsen.

De som falt, klarte å bevege seg i mørket, uten lys, og de klarte å finne en utgang/åpning. Noen ganger fortelles det at inngangen voktes av et uhyre.

BUGARACH har kun to gater og kun 176 innbyggere, og det ligger i LANGUEDOC-regionen.

Landsbyen har alltid tiltrukket seg esoterikere. Hele området rundt er kathar-område.

Det sies at NOSTRADAMUS tilbragte en del av sin barndom i nærheten av ALET-DE-BAIN, rett i nærheten.

Men alt dreier seg om fjellet. De laveste lagene av fjellet er på mystisk vis yngre enn de på toppen, derfor kalles det "upside down mountain". Det er altså mange huler, og det kommer rare lyder fra undergrunnen, som en UFO undergrunns-parkeringsplass. Det er gjort en del observasjoner av UFOer i området.

UFO observatører reiser ofte hit for å speide etter UFOer. Den tidligere franske presidenten, FRANCOIS MITTERAND, kom hit i et helikopter for å inspisere.

Det er en energi her som er vanskelig å definere. 

OBSERVASJON AV EN UFO SOM KOMMER UT AV FJELLET
UFO SOM SVEVER RETT UT FRA FJELLET
FJELLET VI SÅ I DET FJERNE FØRSTE DAGEN VAR SOM EN MAGNET PÅ OSS!
KIRKEN I BUGARACH

Vi måtte opp til Rennes le Chateau på veien hjemover, for å sjekke energien, og vi opplevde den som mye sterkere nå. Faktisk, så var vi oppe der en tur hver dag.

Vi hadde sett et stort landkart som sto ved parkeringen, og der var det markert MAGDELA-CAVE, og vi var veldig nysgjerrige på dette, men her oppefra i høyden, så så det ganske ufremkommelig ut i landskapet dit.

På vei ned, bestemte vi oss for "to give it a try", vi stoppet bilen et øyeblikk og skulle så svinge ned en landevei til høyre. Plutselig så kommer det en høy kvinnestemme som advarer oss på fransk!!! Det var ingen i nærheten, og alt i bilen var slått av!! Vi bare så på hverandre som noen levende spørsmålstegn!!

Vi kjører på intuisjonen, og plutselig har vi kommet inn på en veldig smal, steinete skogsvei, krøttersti nærmest. Jeg tviholder på rattet og homper oppover, for oppovergår det, og jeg ser ikke noe sted hvor jeg kan stoppe og få snudd!

Inger får fullstendig latterkrampe, mens jeg er svært bekymret, for vi vet jo ikke hvor vi er hen en gang, og her hadde det vært lett å punktere e.l.

"Nei, dette går ikke", sier jeg, stopper og klarer med nød og neppe og få snudd bilen og kjører veldig forsiktig tilbake. Plutselig kommer det en liten bil mot oss!!! Inni bilen sitter det et eldre par, og de rekker så vidt opp så de kan se ut av vinduet. "Der er de igjen!", sier Inger, "De har vi møtt på 3 x nå!". Jeg hadde aldri lagt merke til de før, og hva skulle de innover på den grusete krøtterstien????

Da vi kom ut på "normal" landevei, så vi et skilt med et bilde av en gående kapellan, så vi hadde sikkert bevildret oss inn i den gamle Pilgrimsveien til Santiago de Compostella!!

Vi rekker å kjøre innom ESPERAZA på veien hjem, og da er kirken åpen så vi går en tur inn i den. Inger synes veldig godt om denne kirken, men jeg følte ikke noe spesielt, men det som var fint, var at de hadde en miniatyr av Maria-statuen som står på en fjellhylle i Lourdes, og ved den var det veldig fin energi. 

Neste dag skulle vi til ISIS/DJEVELSTOLEN som vi hadde lest om på internett, og vi reiste først til Turistinformasjonenen i Rennes le Bain for å forhøre oss. Vi hadde med et bilde av stolen som vi hadde printet ut. Jo, hun kunne fortelle oss hvor det var, men hun sa at det var en steil tur rett opp, men vi lot oss ikke avskrekke, opp dit skulle vi!!

Hun kunne også fortelle at ca 1.5 times tur videre vile føre oss til ruinene av Blanchefort, en spiss i pentagrammet, men vi fant ut at det ville bli for tøft for oss, og det var 25 varmegrader.

Det var tøft å gå oppover, men det klarte vi fint! To Værer på tur har en utrolig styrke og vilje!

En etter en satt vi og mediterte i ISIS-stolen, og det var en mektig opplevelse, jeg ønsket bare å legge meg ned på marken etterpå, men det var det ikke godt nok underlag til.

Det spesielle var at vi begge to mottok et symbol hver under meditasjonen. Dette tegnet vi på bakken foran stolen, jeg kjente til begge symbolene, men det kommer mer om dette under avslutningen av denne artikkelen!

Så opprant siste dagen, og vi skulle utføre det avsluttende arbeide oppe på Rennes le Chateau.

Mens Inger sto oppe ved tårnet og utførte det avsluttende arbeidet, så kom det mange sirkler, og hun forsto da at nå var arbeidet utført.

Det var vemodig å forlate dette stedet, men vi vet begge to at hit skal vi tilbake! 

 

Dagen etter hadde vi ca 6 timers kjøring mot Nice, og vi hadde ikke bestillt noe hotell.

Da vi var ca 30 minutters kjøring fra Nice, sier jeg plutselig til Inger: "Vi skal til Raphael hotell!", så nå må vi følge med på veien! Etter 10 minutter kommer RAPHAEL ST  opp langs et skilt langs motorveien, og vi svinger av. Vi rotet litt først, men kom så inn på en hovedgate. Plutselig oppdaget Inger et BB skilt langs veien, og vi svingte inn der. Det var et ubemannet Bed & Breakfast hotell som lå langs Raphael Street!!

Neste dag så skulle vi bare levere leiebilen på flyplassen, og flyet vårt skulle gå kl 13.30, så vi hadde veldig god tid, og det var godt, for vi rota så mye, fulgte anvisningene meget nøye, men 2 ganger kom vi oss inn i et gedigent parkeringshus for diverse leiebil-firmaer. Og har du kommet inn der, så er det ikke lett å komme ut igjen, du må ha "ticket", og det hadde ikke vi!

Vårt utleie-firma var et annet sted! Stakkars Inger, det var hun som hesblesende måtte springe og lete etter et kontor hvor hun kunne få hjelp. Siste gangen hadde vi en bom foran og en bak oss, og det i en bakke, mens køen bak oss bare økte og økte, og Inger måtte avgårde igjen, og denne gangen var det lenger av gårde.

Vel ute av dette dramaet, sa jeg: "Nå er det nok, ikke en gang til!". Men vi kom oss ikke ut av disse innkjøringsveiene, og til slutt stoppet jeg bilen og s: "Nå står jeg her ulovlig, så får du hoppe over gjerdet og be de komme og kjøre bilen inn riktig vei".

Vi hadde jo hele tiden sett stedet vi skulle levere bilen på, men vi fant ikke ut hvordan vi skulle kjøre for å komme oss dit.

Inger så gjorde, men de kunne ikke hjelpe, de hadde ikke lov til å kjøre utleie-bilene, men nå fikk vi et kart. Det viste seg at vi måtte kjøre inn der det sto et svært innkjøring-forbudt skilt, vi hadde kjørt forbi der mange ganger!

Kim hadde sett litt på våre astro-geografiske kart før vi reiste til Frankrike, og vi var sikre på at her måtte det stå noe marakels ned over Nice!

Det stopper ikke her. Da vi endelig står i kø for å sjekke inn på flyplassen oppdager jeg at det står 18.4 på tavla, og på våre billetter står det 19.4!!!!!!----VI HADDE MØTT OPP OG LEVERT LEIEBILEN 1 DØGN FOR TIDLIG!!

Men jeg hadde sett et hotell-skilt over på den andre sida av flyplassen, og dit måtte vi, koste hva det koste ville! Og vi kom dit etter å ha slitt oss helt ut med å dra kofferter, bager m.m, sikkert et par km, vi kom oss ikke over til den andre siden, og vi kunne ikke krysse over gående 6 kjørefelt. Endelig fant vi ut av det, og måtte gå tilbake og "under jorda", og dødsslitne fant vi hotellet og fikk sjekket inn på det. men der hadde vi også først problemer, vi skulle opp til rom 333 i 3. etasje, men heisen nektet å stoppe i 3. etasje, men for til 4. etasje hver gang. Ut med baggasjen og tilbake til resepsjonen, og der fikk vi vite at vi måtte bruke nøkkelkortet i heisen!! Endelig lykkes vi, og vi stupte dødsslitne ned på sengen.

Etter å ha hvilt oss en stund, tok vi en taxi inn til gamlebyen i Nice. Der hadde jeg vært 5 år tidligere, og da syntes jeg at det var veldig koselig der.

Nå blåste det helt forferdelig, og eneste stedet vi fant hvor vi kunne sette oss ned i sola, var på en cocktailbar med "dunke-musikk". Vi bestillte kaffe, og vi kjente begge to at vi satt i en grusom energi. Vi begynte å jobbe i meditasjon, og et under skjedde, plutselig kom det harmonisk musikk ut av høytalerne og energien forbedret seg betraktelig.

Vi gikk litt rundt, spiste middag, og tok taxi tilbake.

Neste dag tok det oss 6-7 minutter til flyplassen, slik er det når man kjenner veien!

Og, vi kom oss vel hjem den dagen!

 

 

 

 

REFLEKSJONER I ETTERTID

Vi er begge enige om at turen vår var helt fantastisk, og vi er ydmyke og takknemlige over alt vi fikk oppleve. Alle dører sto åpne for oss, og vi følte oss trygge og vel beskyttet av alle de som fulgte oss fra de indre plan, inkludert alle erkeengler og andre engler.

Om det var en utholdenhets-test vi ble utsatt for i Nice, eller om det var ønsket at vi skulle arbeide litt i Nice også, vet vi ikke, men vi føler at vi besto denne prøvelsen.

Området vi oppholdt oss i, er utrolig vakkert, harmonisk, og folk, fe, hele naturen speiler dette.

I de følgende ukene var det mye å fordøye og bearbeide, samtidig som vi kjente på de sterke innstrømmingene generelt og alle de spesielle astrologiske konstellasjonene spesielt.

Vi har følt oss slitne, utmattet, tomme, deprimerte m.m. Vi forventet en reaksjon, men kanskje ikke så sterkt.

Inger hadde en fjern-healing på meg, og da kom det opp et bilde av Sauniers grav , og Saunier takker for at vi igjen lyser opp de spor som de la. Så kommer Moder Maria inn og sier: "Forvent et mirakel!" Maria legger så inn en Magiker-energi i min aura, men Inger kunne ikke si hva det var.

Dagen etter skjer det et mirakel. Om morningen på påskeaften skulle jeg kjøre til flyplassen for å hente Inger, og på den turen mistet jeg en stor gull-ørering. Det har blitt søkt og lett overalt, men til ingen nytte. Jeg hadde kontaktet to gullsmeder for å få den andre taksert, men de hadde ikke tid før etter 17. mai, så heldigvis så hadde jeg ikke vært i kontakt med forsikringsselskapet enda.

Mirakelet skjedde ved at jeg plutselig hører det klirer i flisegulvet rett foran meg, og der manifesterer gull-øreringen seg rett foran meg!! Og etterpå var det som om alt endret seg, jeg fikk mye energi og fikk utført en masse ting.

Til det faktum at vi følte oss så tomme og deprimerte etterpå, ble det sagt at vi hadde avsluttet et kapitell. I Ingers syn så gikk vi tilbake igjen til Maria Magdalena kirken i Rennes le Chateau, og når sirklene kom i.h.t fullført arbeid den siste dagen der, så var også et kapitell avsluttet for Inger og meg- Derfor følte vi oss tomme, fordi det måtte tømmes, for igjen  å bli fyllt opp med det nye vi skal inn i. Tomheten kan føles sår, deprimerende, som om vi har mistet noe.

Det var så intenst arbeid for oss og det vi sto i, og når dette var borte, så kom tomhetsfølelsen. Og det med at vi begge to hadde følt at vi sto så alene, var helt naturlig at vi hadde følt.

Det ble også sagt at de skulle ha ønsket at vi kunne ha kjent på den storheten i det arbeidet vi hadde utført, og det ble sagt vi ikke anerkjenner vårt eget arbeid . Vi følger inntrykkene vi mottar og vi utfører arbeidet, men vi anerkjenner det ikke.

Men det gjør vi mere nå som vi har fått mer innsikt i det.

Inger og jeg er sammen igjen i pinsen 2016, og da får vi reflektert mere sammen. Først er vi  på camp på Løvøya, men p.g.a svært kaldt og dårlig vær, så reiser vi tilbake til Tønsberg. Vi hadde følt begge to at det var noe vi skulle utføre i den pinsen, og nå kom det klart fram at vi skulle ned til ruinene etter rundkirken i Tønsberg sentrum. Her har vi jobbet før i.f.t Det Norske Pentagrammet.

Og da skjer det saker og ting! Inger får inn en masse om et pentagram som ligger i Tønsbergs område, og hun stillte seg opp på en av spissene mens hun jobbet der, og det mest spesielle av alt, hun ser at symbolet som kom til henne mens hun satt i Isis-stolen, nå blir felt ned her!

Jeg stiller meg alltid opp i noe jeg tror er det aller det helligste i ruinene etter et Maria-kapell.

I midten av dette sto jeg på noen steinblokker, og en sterk energi kom igjennom meg slik at jeg sto og rystet.

Da vi om kvelden sitter og samtaler, skal Inger vise meg noe hun hadde lastet ned før reisen vår til Frankrike, hun hadde selv ikke lest dette.

Wow, jeg skal si innsiktene drøsste inn!!!

Det vil føre for langt å meddele alt dette her, men vi leser om DOGON-stammen på Mali,The Dogon, the Nommos og Sirius B!!

De hevder å ha hatt besøk fra Sirius B for tusenvis av år siden, og det er fra de de har sin visdom og religion.

Disses hovedsymbol er symbolet som Inger fikk ned da hun satt og mediterte i Isis-stolen!!

Da var jeg sikker på at mitt symbol vile komme opp også, og det gjorde det, og under det står det: ORION-we are everywhere!!

Vi finner også et gammelt landskapskart, og det viser seg at det er fra området vi har tumlet i. Og i dette området står det et kosmisk avtrykk!

"Som foroven, så forneden!"

Der hvor Isis-stolen står, tror vi, at vi sitter i en direkte innstrømming fra Orion!!

Da kommer Inger på hva hun så på himmelen en kveld vi satt ute på altanen på hotellet i Qillan. Hun ser 3 stjerner etter hverandre, og spør meg hva det er, men det kunne ikke jeg svare på.

Det var jo Orion!

Her er det et mysterium som vi så vidt har begynt å pirke litt i! Jeg skal si det ble liv i oss!!

Så nå gleder vi oss til å se hvor veiene vil føre oss videre i årene som kommer!

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

25.08 | 08:02

Hei, jeg er interessert I dette foredraget, men er det mandag 28. august eller onsdag 30. august?

...
12.08 | 08:23

Ønsker å få kontakt me lærde og kontakt
Mvh Kenneth Sunde

...
10.07 | 17:38

Hei! Jeg vil gjerne komme i kontakt med noen som spesialiserer seg på disse linjene i Norge? Spennende saker! Mhv

...
28.05 | 14:44

Kjemåefin lesing.

...
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE